Jeg har navn på stemmene i hodet mitt. “Tommy”, “Mikkel”, “Mannen i taket” og “Den gamle damen”, er alle en del av innholdet i hodet mitt. To av stemmene har jo menneskenavn, og hva skjer med meg når jeg møter et menneske som heter akkurat dette?
Jeg husker en gang jeg lå i beltesenga. I følge loven skal det sitte noen inne hos deg da, og som regel rullerer de på å sitte “vakt”. En natt kom det en fremmed inn i rommet. Jeg hadde ikke sett han før, det var en stund siden jeg hadde vært innlagt sist, og han hadde ikke jobbet på avdelinga så lenge. Han presenterte seg som “Tommy”. Jeg ble redd. Jeg hørte jo Tommy i hodet mitt, og det rare var at de ligna ganske mye på hverandre fysisk sett også. Den eneste forskjellen var høyden. For “ekte-Tommy” var mye lavere enn “oppi hodet-Tommy”. Jeg ville ikke ha “ekte-Tommy” inne på rommet. Jeg var redd for han. Jeg ble trigga av at han var der, med navnet sitt.
Han stakkar, kunne jo ikke noe for at han ble kalt Tommy av foreldrene sine for 30 år siden.. Men jeg ble redd. Jeg var psykotisk. Veldig syk. Og klarte ikke takle at det stod en mann foran meg med samme navn som min hovedhallusinasjon, som jeg på den tiden så på som reel.
En annen gang var jeg innlagt sammen med en gutt som het Tommy. Jeg var ikke like dårlig da, men jeg må innrømme at jeg aldri kalte han Tommy. Han ble hetende noe annet inni hodet mitt enn Tommy. Klarte ikke forholde meg til det..
Jeg har ikke noe problem med dette mer. Selv om jeg svetter litt inni meg når jeg hører noen nevne navnene Tommy eller Mikkel. Det er liksom ikke to menneskelige navn for meg. Jeg vet det høres helt villt ut, men det trigger. Og det skapte mye urolighet for meg.
Det skjønne jeg er kjempeskummelt. Det er sikkert mye vanskeligere å skille på hva som er reelt og ikke i slike situasjoner. Jeg er redd ekte dyr fordi jeg ser dyr rundt meg. Ganske slitsomt det og siden så mange har husdyr og det går feks katter overalt.
Godt det er lettere nå for tida!s
Det skjønne jeg er kjempeskummelt. Det er sikkert mye vanskeligere å skille på hva som er reelt og ikke i slike situasjoner. Jeg er redd ekte dyr fordi jeg ser dyr rundt meg. Ganske slitsomt det og siden så mange har husdyr og det går feks katter overalt. Vet ikek om det blir helt det samme, men litt.
Godt det er lettere nå for tida! Har du noen tips til hvordan man skal lære seg å ikke vær eredd selvom man opplever sånne ting?
(kom borti knappen før eg var feridg å skrive, derfor 2 nesten like kommentarer)
Jeg skal skrive en blogg om det en dag, om hvordan man kan prøve å ikke være så redd… :)
Åh..ja, det må sikkert være litt spesielt når man allerede har et forhold til navnet..som ikke er helt sunt/vanlig. Syns det er spennende å lese bloggen din, Hannah. Og lære mer om deg. Forresten, er det et nytt bilde? Det var veldig fint!
Ja, bildet er nytt :) Tusen takk ^^ I heart you!
Det skjønner jeg kjempegodt! Det er klart at du får et rart forhold til de navnene.. Men det er godt å høre at det begynner å bli lettere:)
Mm.. Det er digg at det begynner å bli bedre på det området!
Veldig forståelig.
Har det litt på samme måten, men samtidig annerledes. Hvis jeg møter på noen med samme navn som noen av delene inni meg, så kan det trigge en switching. Det å høre navnet “utenifra” kan i verste fall bringe dem frem, hvis du skjønner. Og jeg merker på en måte hvordan det begynner å presse i hodet når det skjer.
Som regel går det greit og jeg greier å holde det tilbake til en viss grad, men det er veldig ekkelt når det skjer. Det kan skje ved andre anledninger også, fordi noen av de har ord som navn, slik som Tyven, Melis og Hell. Når jeg hører disse ordene utenifra må jeg passe veldig godt på for det trigger noe i meg som kan gjøre at jeg switcher.
Så jeg skjønner veldig godt at det er rart for deg å høre de navnene.
*klemme på*
Det er nok ganske likt for oss, selv om vi sitter med to forskjellige diagnoser, så er det mye likt! *klem*
Kan forstå den ja…Blir litt sånn i samme bane som at noe i tankene mine settes i gang når jeg treffer på noen som heter Mia…(Mia er forkortelse brukt om bulimi. Bulimia) så ja,skjønner…
Ja jeg vet… Klem
Innrømmer jeg med en gang at jeg ikke har lest innlegget, men måtte kommentere bildet! Det var kjempefint, og håret ditt ser knallfint ut på dette bildet <3
Takk Liljen! Det var hyggelig :)
sånn er det med meg og ‘odin’ også…når folk sier odin så snur jeg meg..og når jeg møter folk/dyr som blir presentert som odin så skvetter jeg til…ekkelt…
Mmm… Det er ekkelt..
huff, forstår godt at det er skummelt! Men, superfint bilde av deg!
Takk Phoebe!
Selv om jeg ikke har det slik selv, så forstår jeg at det er skummelt.
Men, hvorfor akkurat de navnene? Presenterte de seg med navn da de dukka opp? (Nysgjerrig, da vettu…)
Jeg kan skrive en blogg om det engang :)
Veldig sterkt å lese denne bloggen og det du har vært gjennom.
Men du er utrolig tøff som skriver om det! Så stå på:)
Takk Marit! :)
Forstår godt at du ble “redd?” da ja.. Off. høres skikkelig ekkelt ut. Har aldri hørt stemmer, så kan ikke sette meg inn i det heller, men høres forferdelig ut :(