
The pain inside me, that will never die.
Jeg vet det har vært mye negativt på bloggen i det siste. Jeg prøver å fremme håp med denne bloggen, men noen ganger så blir det umulig for meg å gjennomføre… Jeg har det bra mye av tiden, men om dagen blir det litt mye, av forskjellige grunner. Ting som jeg ikke rår over, og ting som jeg prøver å rå over, men ikke klarer…
Føler meg som en våt svamp som noen bare skviser vannet ut av….











<3 <3 <3
Kjære gode Hannah! Det er ikke alt man rår over, samme hvor mye man vil. Og det er ikke lett å fremme håp når man føler at ting er håpløst. Dette er din blogg, og her kan du skrive hva du vil. Jeg vet jeg har vært dårlig på kommentering i det siste.. Jeg har vært litt på vippen selv, og derfor har jeg latt være å lese “psykiske” blogger. Men I´m back, og jeg håper at du snart får det bra i mye mer av tiden <3
<3 Takk Tone
Du fremmer så absolutt håp. Dessuten vil jo vi som leser vite hvordan du har det. Hvis du droppet å skrive noe som helst om mer alvorligere ting, ville ikke bloggen vært like troverdig og sterk. Det blir litt sånn “En må se arr for å tro på at noen har vært i krig”, hvis du skjønner? Fant den på nå, heh :P
Det er helt sant. Fin metafor :)
Sender masse klemmer <3
*klemme på*
Hei.
Så trist at du sliter om dagen. Jeg syns ikke du skal være redd for å være ærlig når det går litt trått. Du er uansett en inspirasjon som har kommet så langt. Du viser bare at det fremdeles kan gå litt opp og ned også når man fungerer bedre i hverdagen. Jeg syns du er sterk! Du har kanskje erfart at det kommer lysere tider?
Klem på deg
Det kommer alltid bedre tider :) Etter regn kommer sol….
Klem tilbake :)
*klemme*
Sårt og vakkert bilde.
Legger igjen mange klemmer <3