Jeg har alltid vært veldig glad i dyr. Da jeg var tenåring var det dyrene som fikk meg gjennom tunge stunder, og da særlig hestene i stallen. Jeg kunne sitte i timesvis og bare høre på dem om kvelden, der de stod i boksene sine. Jeg følte meg trygg der, sammen med de store dyrene. Nå i det siste har jeg ikke vært i noen stall, men jeg har hatt endel kontakt med andre dyr fordet, bl.a. to søte katter. Før var jeg redd dem, kattene altså, men ikke nå mer.
“Hun var ikke et menneske. Hun kom ikke fra denne jorda, men fra et annet univers. Og nå skulle han ta henne med hjem, til kattene sine. Hun gruet seg. De kom jo til å oppdage at hun ikke var et menneske, frese og skyte rygg. Da ville alle oppdage at hun ikke var et menneske.
Hun kom inn døra i huset. Ingen katt. De gikk inn i stua. Ingen katt. Heldigvis! Hun så Tommy i det ene hjørnet av stua. Hun var redd. Han holdt henne i hånda. Hun så rundt seg, kunne ikke finne et eneste sted å hvile øynene. Hun hørte en katt komme inn katteluka. Den kom rett mot dem, hoppet opp på fanget hennes og slikket henne på armen før den la seg ned og malte. Kanskje hun var et menneske likevel?”
Vakkert <3
Dyr har gjort mye underverker for meg opp igjennom årene. Selv har jeg nå to katter og en hund og jeg kan med hånden på hjerte si at det er de som får meg igjennom de tøffe dagene.
Stor klem :)
Dyr er det beste som finnes <3
Du er nydelig Hannah :))
Ååh, hester <3 eier selv to stykker, og de har virkelig hjulpet på min sosiale angst og depresjon! Nå tørr jeg faktisk snakke med andre mennesker og ta buss alene. Fine dyrene :)
Dyr er fantastiske skapninger.
Kommentaren over var min. Skjedde noe galt med bloggadressen :)
Dyr er bare <3 <3 <3