“Det ble den korteste. Og det ble den vondeste.”
Jeg var redd. Tommy, Mannen i taket. De kjørte meg ned til helvete. Jeg ville bare ha medisiner. De medisinene jeg har fått i 4 år nå. De eneste som hjelper. Men nei. Du skulle ha viljen din. Du skulle leke lege. “Dette er en kamp mellom Hannah og oss -hun kan ikke bare få det som hun vil” sa du til kjæresten min på telefonen. Men hvorfor? Hvorfor en kamp? Når jeg ikke kjempet mot dere, men mot mine indre demoner. Hvorfor kunne jeg ikke få sove litt da?
Belter. Jeg skjønte ingen ting. Jeg ble redd, og ville snakke med deg M, men du snudde ryggen mot meg og holdt hardere. Skjønte du ikke? Skjønte du ikke at min eneste måte å holde deg igjen på var å prøve med den eneste måten jeg hadde? Hvorfor lot du dem binde meg fast?
“Du er jo bare frivillig innlagt, hvorfor skriver du deg ikke bare ut?”
Fordi jeg trenger hjelp!
Og fordi jeg var så dum at jeg trodde dere kunne – hjelpe.
Fordi jeg beit stoltheten i meg og la meg inn frivillig, for å slippe tvangen, og for å bli forstått.
Norge vil redusere tvang i psykiatrien, men jeg lover: Jeg skal aldri legge meg inn frivillig på Lier igjen. Når du ligger der. I din egen svettepøl, og skriker etter hjelp, og du kun får overskriften her som svar. Da blir jeg redd. Jeg blir livredd. For legestanden, og for sykepleierene – som jeg trodde ville meg godt…
<3!
<3
hannahvenninna mi.. jeg er glad i deg!
Glad i deg og mart <3
Noen behandlere….ja, de skulle ikke vært behanldere når de ikke tar jobben sin alvorlig og hjelper folk som faktisk trenger det.
<3
<3 <3
Isj dette var vondt å lese Hannah! Selv vil jeg heller aldri inn på Lier frivillig igjen…. Klem til deg ♥
Klem til deg og ida <3 <3
Forferdelig! Skjønner godt du ikke vil inn igjen frivillig… Synd de skulle ødelegge det når du klarte å ta imot hjelp uten tvang. Klem
Ja det er veldig synd… Klem
Ti tusen klemmer sendes til deg!
Takk Ingrid!
Har akkurat startet på folkehøgskole og jeg syns faktisk at lærerne her er mer opptatte av hvordan vi har det, enn jeg noen gang har opplevd på psykehus…
Det ble jeg både glad og lei meg for å høre. Glad fordi det er bra de bryr seg, lei meg fordi man bør få omsorg på et psykehus… Klem
huff…det er fært…jeg har ikke flere ord en fært egentlig, å bruke….jeg har brukt opp alle ord på mine egne opplevelser av psykiatrien-.-
unner ingen slikt!
ståå på! dette skla du klare!
Tusen takk…!
Sterkt! Akkurat som deg.
Takk <3
dette hørtest helt sykt ut, du har jo like stor rett på hjelp selv om du er frivillig innlagt!
Sykt og sant…. :/
Dette er en av grunnene til at jeg desverre har mistet mye av troen på det norske helsevesen for det er ingen kontroll av de som skal jobbe der. I gestaltterapi må terapeutene ha minimum 120 timer terapi i 4 års deltidsstudie, men de anbefaler mer. Den type terapi skal de bruke seg selv i møte med mennesker de møter i samtaler, her fikk jeg god hjelp og støtte og ikke bare sympati, men empati, og når du har gått i seg selv setter de seg ikke over deg og ser ned på, men blir møtt på lik linje med respekt.. det har jeg ikke enda opplevd i det norske helsevesen, og til og med den usynlige meg ble sett, det har jeg heller aldri opplevd i det norske helsevesen.
Vondt å lese hvordan du ble møtt, skulle ikke vært lov <3 <3 <3
En klem til tøffe flotte deg <3 <3
Takk <3 Klem tilbake!!!
jeg går igjennom ild og vann for deg kjære….himmel og helvete…. men hva hjelper vel det når “helsenorge” har regler og en manual de har lært utenatt og følger slaviskt dengang de studerte psykiatri….. jeg sitter der på mottaket, øyne fulle av tårer og nærmest skriker til de…… “faen heller!! hun er 10 meter unna hjelpen hun trenger, 10 meter unna avdelingen hun føler seg trygg på…. 10 meter unna pleierne som kjenner hun godt ifra før….. og dere nekter å hjelpe??!?” som kjæreste og pårørende er det håpløst frustrerende å se de sette folk på henne som ikke kjenner henne…. folk som ikke vil gi henne den tryggheten hun så sårt trenger…. folk som vil gi henne medisinen som både de og hun VET at ville hjulpet…… neida, vi legger henne i belter istedet vi, hun roer seg nok snart…… aldri igjen!! ikke på denne måten, ikke så respektløst….. neste gang jenta mi knuser jeg ned veggene som er immellom oss og løsner beltene selv og bærer deg trygt hjem….
Jeg elsker deg <3
Jeg vet du er med meg – uansett – opp og ned – heaven and hell – og som du sier: Aldri dette igjen – aldri.
Vi skal sitte sammen på gamlehjemmet, jeg med rosa hår, og begge fulle av tatoveringer og piercinger :P
Du er den beste!
Elsker deg gutten min <3 Takk :*
Klem <3 <3 <3
Noe så uprofesjonelt og stygt sagt! Noen mennesker burde holde seg langt unna omsorgsyrker! Enig med tutta: “Synd de skulle ødelegge det når du klarte å ta imot hjelp uten tvang”. Håper du aldri møter på noen som han/henne igjen, og at du fortsatt kan klare å be om hjelp når du trenger det.
Enig!
Dette var vond lesing. <3<3<3
<3 <3 <3
Det er jo bare helt på tryne!
Veit… :-\
*rasende*
* <3 *
Det var trist å lese Hannah! Jeg har nettopp fått noen sånne kommentarer selv å di er så vonde. Når man klarer å be om hjelp frivillig,men ikke får den hjelpen man ber om. Det er noe alvorlig galt med systemet.
Håper du får det bedre etterhvert!Stå på Hannah!Klem fra meg
Takk Henriette,
Noen ganger er verden uforståelig…
Klem
Fysj, så frekt! Heier på deg! Har fulgt bloggen din lenge. Du skriver fantastisk flott og jeg er evig takknemlig for at det finnes ‘sånne som deg’ (i positiv forstand vel og merke) :-)
<3
:)
<3
liker at du har en slik side :)
:-)
Uff :( Har hørt mye dårlig om Lier, så dette overrasker meg ikke. Men det er en skam at folk skal oppleve dette, fra folk som har spesialisert seg på å faktisk skulle forstå folks demoner! *klem*
Mmmm… :( *klem tilbake*
Hei Hannah!
Er selv på vei til å bli sykepleier, holder på med 2.året nå, og jeg må nesten bare beklage og si at det desverre finnes flere typer sykepleiere (og leger) som har redusert blodtilførsel opp til topplokket. Det er veldig uheldig at noen pasienter i det hele tatt skal oppleve og få høre det du refererte til over her, så som kommende sykepleier syntes jeg det er veldig leit. Har sett og hørt mye rart som sykepleierstudent ute i helseomsorgen, og det gjør det heldigvis veldig enkelt for meg å avgjøre hvordan jeg vil bli som sykepleier. :-)
Leste forresten innlegget ditt om det å gå på apotek også – det skal du prøve å tenke minst mulig på, for det tenker iallefall ikke jeg på når jeg henter min medisin som jeg går på daglig. Nå skal det sies at jeg bare har elveblest, men jeg er fullstendig avhengig av medisin for å ikke klø meg ihjel. ;-) Så selv om du får antipsykotikum så tenker nok ikke personen bak deg eller personen i kassen på at du er svak, for meg blir det litt som å si at en kreftpasient er svak fordi han går cellegift – dere har akkurat det samme – en sykdom. :-)
Stor klem fra meg!
Tusen takk for kommentaren din! Dessverre hadde disse folka ikke spesielt omløp i hodet som du sier og jeg er glad for at du ikke kommer til å bli sånn! En – null til oss ;-)
Hørte dette på avrusing, ble helt satt ut… Hun unnskylte seg etterpå, men har blitt redd for å dra inn igjen. Jeg vil ikke begynne med rus igjen, men hvordan skal jeg greie et opphold på et sted du “må være motivert for å være”?
Kommer jeg her med en kommentar mange månder etterpå, men denne slo hjem hos meg. Håper du slapp dette mer, jeg får lese vidre :)