Arkiv for kategorien 'HANNAH PÅ INNSIDEN'

“Alt jeg kan gjøre er å være et godt menneske, mot andre og meg selv”

Jeg har mange gode mennesker i livet mitt. Mennesker jeg har elsket hele, deler eller brøkdeler av livet mitt. Noen har forlatt meg, naturlig eller unaturlig. Mesteparten er her enda. Jeg sier ikke alltid så mye om det men jeg har en tendens til å overanalysere, gnure og gnikke på små eller større ting i livet som jeg ikke kan gjøre noe, nada, niks med. Jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe med det. Mesteparten er historie som ikke kan forandres uansett, men jeg gjør det likevel. Jeg husker setninger folk slengte etter meg i skolegården, som om det var i går. Men jeg husker kanskje ikke smilet mamma sendte meg i dag morges. Det er noe inni meg – som ikke vil at jeg skal… Som ikke vil at jeg skal gi slipp. Jeg har mistet mange jeg trodde var venner oppigjennom. Jeg har også klart å tilgi og begynne på nytt. Jeg veier mine ord nå, når jeg skriver dette. For jeg vil ikke at noen skal misforstå. Men den depresive delen av meg, den overanalyserende delen av meg, den siden av meg som er redd for å være alene, den siden av meg som hindrer meg i å gjøre ting jeg vil gjøre – fordi “jeg ikke klarer det uansett”, den regjerer i brystet mitt. Og dessverre også i hodet, veldig ofte. I det siste har jeg tatt meg selv i å ligge med noe som føles ut som en stein i mellomgulvet fordi jeg er redd for å miste, og fordi de andre faktorene jeg nevnte regjerer. Når steinklumpen i magen kommer – pleier jeg å legge meg med noe over meg og lukke verden ute. “Under teppet har jeg kontroll” men kontrollen min ligger så fjernt unna noe som heter et teppe; og at jeg ikke kan se det!? For inni der er det en liten usikker jente som ikke egentlig tørr å stå foran andre og holde foredrag. Som ikke tørr å si “jeg elsker deg” til den hun elsker. Som ikke tørr å le av stemmene. En jente som lider av “flink jente” syndromet og ikke kommer seg ut av seg selv. Nå tenker du sikkert at: Dette er ikke Hannah som jeg kjenner, for hun holder jo foredrag, hun ler og smiler, hun.. Ja hun..(..)

Nå i kveld sitter jeg med tårer i øynene og klump i magen. Jeg vet hvorfor. Jeg takler det. Men jeg hater det. Jeg ligger i senga under dyna og prøver å presse følelsene bort. De vonde følelsene som jeg ikke klarer å sette ord på. Følelsene som noen ganger trigger stemmene så mye mer enn nødvendig. Jeg vil gråte men tårene kommer ikke.

_MG_4401

Dette er ting som ødelegger hverdagen min. Følelsen av å ikke mestre. Følelsen av å ikke strekke til. Følelsen av å aldri aldri aldri være bra nok for meg selv. For dommeren inni meg har gitt meg en livtidsdom som forsvareren min ikke klarer å gjøre noe med. Aktor ler, jeg, jeg klarer ikke gråte engang. Dommeren min gjør det vanskelig for meg å bevege meg ute. Jeg er redd for at folk skal se rart på meg, stirre, eller le. Dommeren min gjør det også vanskelig for meg å kose meg i mitt eget selskap. Jeg sliter så mye med å klare og være alene at jeg blir syk i forsøket. Og spiralen går nedover. Ikke opp, eller bort men ned, og jeg har innsett at jeg må gjøre noe med det. Derfor har jeg bestemt meg for dette:

Untitled 2

For å forklare bildet: Dette skrev en ung jente i mammas notatbok på fotoskolen i England. Hun mente vel at mamma burde kose seg litt og ikke bare jobbe. Med endel skrivefeil skrev hun det ned, noe som i hennes hode vel betød: Do not take life to seriously, let it fly. Ved siden av var det tegnet et par ballonger.

Jeg er ikke et fullstendig godt menneske, som bare tenker på andre hele tiden, og som bare tenker gode tanker om alle. Jeg har min sti og ta, andre har en helt annen. For å ikke kjede meg kvakk ihjel på Lier  har jeg begynt med noen nye ting. Jeg maler, tar bilder, går turer og prøver å lære meg å skate. Jeg vil ikke bruke brettet til å stå i ramper o.l. men et fremkomstmiddel fra avdelingen på Blakstad til feks buss eller butikk (som er et lite stykke unna) uten å måtte ta med noe så stort som en sykkel. Brettet kan man jo bare ta under armen. Jeg tenkte først på rollerblades, men så er det jo ikke lov å gå på det i butikker o.l. og da må jeg ha med meg sko å skifte med osv…. Dessuten rimer lett og brett. Jeg fikk et tips av en bekjent som kan litt om dette å kjøpe et Penny-brett. Han sa de var gode. Jeg falt pladask for dem pga fargene. Så nå eier jeg et lilla skateboard, og om du ser noe kave i en busk så hjelp meg ut av busken og opp på brettet igjen.

PS: Mamma krevde at jeg kjøpte meg sikkerhetsutstyr. Det er gjort.

PPS: Mamma tror jeg kommer til å dø av dette. Det har ikke skjedd enda.

PPPS: Jeg tror det er litt dumt at jeg ikke har livsforsikring ;P

_MG_4393

PPPPS: Da jeg var liten hadde jeg en pingvin som het Penny the penguin.

Ikke gå

IMG_2643

Ikke gå

Værsåsnill ikke forlat meg

For jeg trenger deg

Som en bamse

Trenger armkroken

Til barnet som sover

Photoshoot med Giacinto Gio Trentadue og en hemlighet del 2

Jeg har fått flere spørsmål etter dette  innlegget her. Jeg er litt splittet i hvor mye jeg skal dele av meg selv angående dette, men har kommet til en slags middelvei; nemlig dette.

Om noen av dere ikke vet hva BDSM er, så er det kort fortalt en “seksuell legning”, der en part dominerer og en part er underdaning i lek.BDSM står for: Bondage og disiplin (BD), Dominans og underkastelse (DS) pluss Sadisme og masochisme (SM). Det er faktadelen av det, men det jeg forbinder med det er å ha funnet et “hjem”. Som sikkert mesteparten av dere skjønte utifra bildene, er kjæresten min dominant ovenfor meg, jeg underdanig. Vi lever i et helt vanlig forhold, vi er like normale som alle andre (om noen er normale?) men vi har også et forhold i BDSM-verdenen. Jeg vil ikke snakke for noen andre i denne saken. Ikke engang kjæresten min, fordi SM er veldig individuelt for alle som har en fot i den båten.

Jeg var veldig usikker seksuellt. Helt til jeg var 22-23 år følte jeg at noe ikke var “der” for meg når det gjalt “vanlige” seksuelle ting – eller “vanilje” som mange SMere kaller det. Det var fint, misforstå meg rett, men det var ikke nok. Det var noe som manglet. Jeg la alltid grunnen for det på at jeg var syk. Alt ville bli bedre når jeg ble frisk. Da ville det gå på skinner osv osv. Men etterhvert forstod jeg at syk vs frisk ikke fantes. Det ville ikke komme en dag hvor alt var bra og alt av stemmer ++ ville være borte. Jeg satt og leste på nett og kom over en side som gjorde meg nyskjerrig. Det var et typisk jenteblad, med en artikkel om BDSM i. Jeg følte at alle brikkene falt på plass. Alt stemte plutselig. Jeg ville finne ut mer, og laget meg en profil på SMil Norge sine sider.

Jeg har vært åpen om mine “greier” for venner ++ lenge. Det var et steg å fortelle det offentlig, men jeg følte det var på tide.  Jeg vil helst ikke presse dette på noen, for jeg føler det som en side av meg som, for å være helt ærlig, er viktig å fortelle om, uten å utdype veldig mye mer. Annet enn å  legge ved teksten til en sang som sier sitt…

Cripple and the Starfish ( av Anthony and the Johnsons)

Mr. Muscle forcing bursting
Stingy thingy into little me, me, me
But just “ripple” said the cripple
As my jaw dropped to the ground
Smile smile

It’s true I always wanted love to be
Hurtful
And it’s true I always wanted love to be
Filled with pain
And bruises

Yes, so Cripple-Pig was happy
Screamed ” I just compeletely love you!
And there’s no rhyme or reason
I’m changing like the seasons
Watch! I’ll even cut off my finger
It will grow back like a Starfish!
It will grow back like a Starfish!
It will grow back like a Starfish!”

Mr. Muscle, gazing boredly
And he checking time did punch me
And I sighed and bleeded like a windfall
Happy bleedy, happy bruisy

I am very happy
So please hit me
I am very happy
So please hurt me

I am very happy
So please hit me
I am very very happy
So come on hurt me

I’ll grow back like a Starfish
I’ll grow back like a Starfish
I’ll grow back like a Starfish
I’ll grow back like a Starfish

I’ll grow back like a Starfish
I’ll grow back like a Starfish
I’ll grow back like a Starfish
I’ll grow back like a Starfish
Like a Starfish

IMGP2040

Copyright på bildet: Gio

Er du enda mer nyskjærrig?

Sjekk ut disse sidene:

http://www.fetlife.com

http://www.smil-norge.no

Hannah

Photoshoot med Giacinto Gio Trentadue og en hemlighet

For en liten tid tilbake hadde jeg og Ståle, kjæresten min, en photoshoot med Giacinto Gio Trentadue, heretter kalt Gio.

©Gio

©Gio

©Gio

Det er vel ikke noen stor bombe å slippe, at jeg er litt alternativ på andre områder enn i klesstilen. Jeg har siden jeg var liten visst at jeg er SM’er. Jeg husker at jeg som femåring bandt meg selv fast i senga mi. Så langt tilbake i min historie går det. Jeg velger å “stå fram” / “komme ut av skapet” nå, fordi jeg føler meg klar. Jeg føler at jeg står for meg og at jeg ikke er flau etc for å vise verden hvem jeg er. Bloggen min handler om mye tabubelagt. Psykisk helse, er dessverre et ømt punkt hos mange. Jeg vet at BDSM også er et veldig “tabu” for mange. Det er mange som ser på det å slå en annen eller binde h*n fast er grusomt, eller mange blir flaue over å tenne på det. Jeg vil bare si til dere: Bloggen min skal ikke være noen sexblogg etc. Den skal fremdeles handle om alternativ stil, og mest om psykisk helse. Men jeg følte det var riktig å stå frem nå. Jeg vil også legge til at BDSM-lek som regel utføres mellom to eller flere personer som kjenner hverandre og at det aller aller oftest finnes kodeord mellom partene – hvor leking e.l. slutter på sekundet. Det er viktig å ha komunikasjonen i orden, men ellers : Ha det gøy!

Hvis du er intressert i å vite mer om BDSM eller lignende så bare spør. Jeg kommer ikke til å skrive mye om dette, men om du lurer på noe, så bare spør. Ingen spørsmål er dumme!

<3

Jeg stryker deg over ryggen, der du sover. Ved min side, alltid ved min side. To individer. To mennesker. Men vi er også en, oppi alt sammen.

Jeg elsker deg.

Dagen min – Time for time

Ord.

Ord

Som blir borte

Som ikke får komme til liv

Fordi det er stumheten som råder

I forholdet vårt

Jeg ser deg stumhet

Og jeg lar deg bli

For det har vært for mange sår

Som ikke har grodd

For mange tårer

Du ikke har sett

Si hei stumheten?

For jeg biter ikke.

Si hei stumheten?

Og det blir ord.

Noen spørsmål til deg

Ja akkurat deg ^__^

Jeg setter veldig stor pris på om akkurat du svarer på dette. Som dere sikkert har merket i det siste har jeg hatt et litt anstrengt forhold til bloggen i det siste!

Og så var du borte

En forskjell

I hjertet

Tomt

Der det var noe

Som ikke lenger er

For du er ute

Av livet mitt

Borte fra det

(som var trygt)

Borte fra det

(som var vanlig)

Men kanskje

noe

Blir til det bedre?

Å klatre i trær

Følelsen

Av å se

Ut

Over

Etter å ha klatret

Opp

-

Følelsen

Av å krype

Inn

I

Sin egen verden

Hvor ingen andre

Kan trenge inn

Ned


Follow on Bloglovin

Følg meg med Instagram, Bloglovin eller Flickr?

Follow on Bloglovin

Copyright

Denne bloggen skrives av ©Hannah Petrie, noe som betyr at du ikke kan kopiere noe av tekst eller annet, uten tillatelse. Bildene som ikke er mine, er linket til.

Liker du bloggen min? Motta mail hver gang jeg oppdaterer <3

Bli med 522 andre følgere

Livet går opp og ned…

Copyright (c)Hannah

Copyright (c) Rino Magnussen

Copyright (c) Rino Magnussen

Copyright (c) Rino Magnussen

Aya ♥ Suki ♥ Tamotsu♥Samara♥Sho

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah

Takk til:

Design: http://arikanne.com

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 522 andre følgere