Archive for the 'En sunnere Hannah' Category

The big girl

Hun tenkte tilbake. Så på bildene som kom og forsvant på skjermen. Det gjorde vondt inni henne. Et sted inni henne gjorde det vondt. Ikke som om noen slo henne, men som om noen sa noe stygt til henne. Hun følte seg fremdeles som den pasienten som hadde ordet «overvekt» skrevet over hele journalen. Hun følte fremdeles at hun ikke var jenta på skjermen. Selv om minnene var der, var det liksom ikke henne. De døde øynene. Det fremmede uteseendet. Klærene som ikke var noe positivt for henne, men heller noe hun måtte ha på seg for å ikke gå naken. Og å finne klærene var et helvete. Inn og ut av mannebutikker for å finne en buske eller genser som ikke var for liten.

Ville noen noen gang se henne som noe annet enn den overketige syke jenta?

Ville noen noen sinne ta opp et kamera og si smil, uten å tenke på å få med hele henne i bredden?

Og ville noen noen gang se det gamle og det nye, og fremdeles elske henne?

Livsstilsendringen – trenger jeg egentlig å si mer?

Trenger jeg egentlig å si noe mer?

Ja, jeg gjør det. Fordi jeg føler for å forklare-reflektere-og snakke om dette med mat vs Hannah. For ja, det er sånn det føles. Hannah mot maten, part 1,2,3,4 osv. Det begynte sånn cirka sånn:

Jeg har alltid hatt ekstrem dårlig selvtilitt. Blandet med en enorm hukommelse når det gjelder å huske negative  detaljer som blir sagt, er dette ikke noe godt utgangspunkt for noe, og hvertfall ikke for å ha et sunt forhold til det eneste vi virkelig trenger i livet: Mat og drikke. Jeg var alltid litt kraftig, og ble derfor mobba/erta gjennom barne-og-ungdomsskolen. Det førte til en enda større forakt for meg selv. Tilslutt begynte jeg med Fedon-livsstilen og gikk ned cirka 20 kilo. Normalvektig.

Så ble jeg lagt inn over tid. Det var mitt første møte med medisiner. Jeg fikk beskjed om at medisiner måtte jeg ha, og tok dem. Dette førte til at jeg på 3 år gikk opp 60+ kilo. Bildet «før» er tatt i 2008. Bildet «etter» er fra oktober 2011. Det er 48 kilo siden før og etter bildet.

Og så kommer det store spørsmålet: Hvordan fik jeg det til?

Jeg spiste mye søtt og satt mye stille. Nå spiser jeg lite og ofte, og prøver å gå mest mulig. Det er helt ok med en godisdag iblant, men bare en i uka, ikke mer…! Det er dette alle hører at funker. Enten det eller lavkarbo. Men jeg vil virkelig si at det er kaloriene som kommer inn og går ut som bestemmer om man går opp eller ned. Det er bare å finne balansen. Ikke for mye av det man skal ha lite av, og masse av det sunne, som grønnsaker osv!

Se forskjellen! ^^

Her om dagen ryddet jeg og mamma i gamle klær jeg hadde på mitt største. Måtte bare ta et bilde! Må si jeg er litt stolt… Og glad for at jeg ikke fikk varige men av min overvekt-periode.

Hvordan klarte jeg å slutte og overspise?

Jeg fikk en kommentar på det forrige innlegget mitt, med dette spørsmålet. Det krevde et langt svar, og jeg tenkte jeg skulle skrive om det i et eget innlegg..

Jeg legger ikke skjul på at jeg overspiste da jeg var dårlig. Jeg spiste mye godteri, og jeg klarte ikke å stoppe heller. Da jeg ble skrevet ut fra institusjonen jeg var på hadde jeg bestemt meg mange uker på forhånd, om å slutte og overspise når jeg ble skrevet ut og bodde for meg selv. Det var en ny start for meg. Jeg skulle bo for meg selv, og jeg skulle bestemme selv hva som feks var til middag. På institusjon spiser man det som er der, og ikke nødvendigvis det man vil ha selv. Det er en meny og ikke noe særbehandling, om man ikke er vegetarianer eller noe i den dur. Da slipper man jo selvfølgelig å spise kjøtt..

Så den dagen jeg ble skrevet ut reiste jeg i butikken. Istedenfor å kjøpe sjokolade og annet godteri – kjøpte jeg sunn mat. Jeg hadde omstilt hodet på forhånd. Sagt til meg selv at jeg ikke skulle spise godteri i den nye leiligheten. Ikke på samme måte som før. Jeg SKULLE IKKE fråtse i godteri.

Jeg fikk i den perioden også en ny kjæreste. Han og jeg spiste mye mat når vi var sammen. Ganske store middager og litt godteri hver dag.. Så vekten stod stille ganske lenge. Da vi bestemte oss for å flytte sammen, ville vi begynne å spise sunt. Jeg gledet meg. Endelig skulle jeg ha noen å spise sunt sammen med. Det har jeg enda. Det har ført til mange kg ned i vekt, og jeg er kjempeglad for at han hjelper meg så mye som han gjør.

Jeg tror det som gjorde det for meg var at jeg fikk en ny start. Da vi flytta sammen og begynte på nytt sammen så klarte jeg å innstille kroppen min på en annen modus. Jeg sa ikke lenger til meg selv at: «i morgen skal jeg slutte å spise godteri». Jeg hadde da sagt at «i dag skal du ikke, men på lørdag kan du spise litt». Gled deg til det. Tenk på andre ting enn mat… Og det funka for meg. Det krever en stålvilje, og for meg krevde det at jeg kom litt ut av sykdommen, og så hvor fint livet kunne være.. Uten den innleggelsen hadde jeg aldri blitt så bra som nå, men heller ikke så stor. Jeg var sterkt overvektig. Jeg har fremdeles ikke nådd målet mitt på 70kg, men jeg er på vei. Og akkurat nå er det bra nok!

I dag er alt greit, og jeg har blitt mindre!

Jeg tenker noen ganger på hvor mye dagsformen har å si. Jeg kan våkne opp en dag og føle meg totalt råtten, og ha en drittdag (unskyld uttrykket), men i dag våknet jeg opp med et smil om munnen, og alt har gått mye greiere.. Jeg liker lørdag 23.oktober 2010.

Hannah smiler i dag. Det er digg. Jeg merker at jeg har bitteittegrann mer krefter enn jeg har hatt de siste dagene, og enda en fin ting som skjedde var at en kjole som ikke har passa før, passa i dag! Jeg prøvde den på, og så fikk jeg den på! Det gir et så utrolig kick når man merker at kroppen blir mindre. Vekta viser 12,1 kg ned siden juni 2010. Og ned 27 kg siden det største jeg var på for noen år siden.

Jeg har en lang vei å gå enda, men jeg er på vei mot målet mitt. Vektmålet. Når jeg blir så tynn som jeg skal være, så skal jeg kjøpe meg korsett. Et ordentlig ett.. Og jeg gleder meg! Jeg vet ikke om jeg er glad i dag, pga dette, eller om det er noe annet, men jeg har en fin lørdag, sammen med ♥ , og det er det beste jeg vet.

 

Q: Hva gjør du på i dag? Har du også en bra dag?


Jeg har gått ned over 10 kg i vekt!

Da jeg veide meg i dag tidlig hadde jeg gått ned 10,3 kg. Jeg rundet 10’ern i dag, og føler at det er en milepel for meg. Det er fremdeles 30 kg igjen, men jeg er 1/4 på vei, og har klart det første delmålet! Jeg begynte med «det sunne livet mitt» i begynnelsen av juni 2010. Det er så deilig når man ser resultater. Jeg vet det er mange der ute med spiseforstyrrelser som leser bloggen min, og dette er ikke for å trigge dere, men det er en viktig kamp for meg. Jeg er veldig overvektig, og er medisinske og personlige grunner rett og slett nødt for å gå ned i vekt.

Jeg vet med meg selv, at kroppen min får det bedre for hver dag som går. Jeg tenker på det nå, at jeg har «mistet» 20 smørpakker av kroppen min. 10 kg er ganske mye, og jeg tror faktisk kroppen min har begynt å skjønne at jeg gjør dette for å være snill med den… I begynnelsen hadde jeg et sukkersug som var helt ekstremt. Jeg spise altfor mye sukker før og kroppen ville ikke bli vant til det. Jeg drømte at jeg var i gotdebutikker om natta. At jeg spiste og spiste og ikke fikk nok. Eller at jeg hadde en kake foran meg og ikke klarte å slutte å spise før den var borte.. Etter sånne drømmer var det vanskelig å starte dagen og ikke spise søtt. Men:

Jeg klarte det!

Det var også vanskelig for meg å kutte ned på brus. Pepsi Max er utrolig vanedannende. Jeg drakk så og si ikke annet enn Pepsi Max hver dag i flere år. Men da jeg skulle starte det sunnere livet mitt, valgte jeg å kutte drastisk ned på brusdrikkinga også. Og så vondt i hodet som jeg fikk! Jeg knasket smertestillende i begynnelsen, fordi det dunka i hue hele tia.

I dag er en gledens dag, og jeg er litt stolt av meg selv.

Sukkeravhengighet

Sukker. Det smaker godt. Søtt. Jeg elsker smaken. Men jeg kan ikke spise det mer. Ikke i samme grad som før.

Kilde

I flere år spiste jeg masse sukker daglig. Jeg klarte ikke styre det tilslutt. Det var perioder med «slanking» og lite sukker, som siden ble erstattet med perioder med mye sukker, i form av sjokolade, is, og kaker. Jeg har alltid vært glad i søte matvarer. Jeg kan huske det fra jeg var liten. Men da jeg begynte på antipsykotiske medisiner tok det bare helt av. De ga meg den hungeren jeg ikke trengte. Jeg fikk enda mer lyst på sukker enn før, og klarte ikke kontrollere det på samme måte som før.

For over et år siden ble jeg sammen med kjæresten min. Det var da jeg begynte å snu tankegangen. Jeg ville bli kvitt avhenigigheten, og jeg ville bli tynnere. Da vi flyttet sammen bestemte vi at vi skulle skifte livsstil. Kjæresten min ser jo ut som en strek i forhold til meg, men ville gjerne komme i bedre form likevel.

I begynnelsen av juni 2010 skiftet jeg ut mesteparten av det sukkeret jeg fikk i meg før, med sunnere matvarer. Frukt istdenfor sjokolade. Vann istedenfor brus. Jeg drømmer enda, flere ganger i uka, at jeg er i butikker og kjøper masse godteri, eller at jeg spiser en hel kake alene. Ikke det at jeg noengang har spist en hel kake alene, men i drømmene mine blir det overfloden som regjerer, og da kan jeg spise lass med godteri. Jeg våkner om morgenen, og er lykksalig for at jeg ikke har gjort det jeg drømte.

Kilde

Det er ganske gøy å tenke sunt. Man må tenke kreativt, istedenfor å tenke lettest mulige vei. Når jeg er i butikken nå, så kjøper jeg ikke lenger en pose boller og en pepsi max til lunsj. Jeg kjøper heller en salat, og vann. Det er uvant, men det hjelper. Ikke bare på vekta, men på selvfølelsen. Det er så utrolig deilig å være «fri» igjen.

De eneste gangene jeg ikke bare spiser sunt nå er i helga. Jeg koser meg med litt godteri på fredagskvelden. Jeg hadde nok klart å holde meg 100% unna godteri, men jeg unner meg selv litt godt i helga.

Jeg går sakte men sikkert nedover i vekt, og det skal jeg fortsette med til jeg når målet mitt. Jeg tar små skritt, og gleder meg til kroppen ikke savner sukkeret så fælt at den får meg til å drømme at jeg tømmer butikker for sjokolade. Det er fint å være fri..


Følg med Bloglovin’?

Follow on Bloglovin

Følg meg på Instagram?

"And I used to think that I
Would never live past twenty five,
And when you think like that, each day
Is a gift if you survive.
But I've survived too long for my side of the deal,
And as I reach that shore I'm not sure how to feel" Selv om noen venner er litt borte i perioder, så er det et godt tegn når man Sees - og alt er som i gamle dager. Tind har fått western-sal sal i dag. Jeg er takknemlig for at vi fikk lov til å ta den over. #dølahest #dølahestsåklart Da er dette monsteret ute. Jeg ble ikke psyk. Tannlegen var utrolig flink.  Jeg har trukket min første visdomstann. Jeg dissosierte ikke engang. Fikk masse skryt fordi jeg har tannlegeskrekk og var flink til å puste rolig og hun sa tilogmed at hun var overraska over hvor rolig jeg var i stolen, etter å ha kommet inn i rommet noe stressa og redd. #visdomstann #bortevekk På vei til tannlegen for første gang på årevis. Totalt noia, selv om jeg er dopa ned. Snilleste kjæresten min er med for å holde i handa. #tannlegeskrekk #mariusgenser #håperpåsnilltannlege Det aller verste med å være innlagt er at jeg ikke får se Tind så mye som jeg vil. Det gjør vondt i hjertet. #dølahest #dølahestsåklart #psykisksyk #recovery Når jeg er utslitt kl 20 er jeg ikke meg selv. Men livet er så slitsomt om dagen at søvnen er det eneste alternativet, selv om marerittene vekker meg mange ganger hver natt. #schizophrenia #trøttavåværesjuk

Copyright

Denne bloggen skrives av ©Hannah Petrie, noe som betyr at du ikke kan kopiere noe av tekst eller annet, uten tillatelse. Bildene som ikke er mine, er linket til.

Liker du bloggen min? Motta mail hver gang jeg oppdaterer <3

Bli med 53 andre følgere

Livet går opp og ned…

Copyright (c)Hannah

Copyright (c) Rino Magnussen

Copyright (c) Rino Magnussen

Copyright (c) Rino Magnussen

Aya ♥ Suki ♥ Tamotsu♥Samara♥Sho

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 53 andre følgere