MB-Utdanninga « Hannahs Blogg

Arkiv for kategorien 'MB-Utdanninga'

Pasientrollen VS. Hjelperollen

Publisert 13. februar 2011 LIVET SOM FRISK , MB-Utdanninga 6 Comments
Stikkord: håp

Jeg har vært pasient i psykiatrien i mange år, men jeg har også, som MB-er vært i hjelperollen i psykiatrien. Det er så langt man kan komme i forskjellen mellom to ting.

Jeg trives ikke i pasientrollen. Jeg tror mange finner seg til rette i den lett, og har vanskelig for å komme seg ut av den. Jeg merket på Lier sist, at jeg gikk rett inn på vaktrommet uten å tenke meg om, flere ganger. De som jobba der skjønte nok ikke hvorfor med en gang, men jeg slet med å finne meg til rette i pasientrollen, eller å ha vært i praksis i flere måneder og vært en hjelper, med tilgang på nøkler og vaktrom.

Jeg trivdes veldig godt på praksisplassen min. Jeg hadde verdens beste kollegaer som tok meg imot med åpne armer. Det betød så mye for meg at mine erfaringer hadde noe å si for dem. At mine erfaringer som psykisk syk kunne brukes til noe, nemlig å hjelpe andre… Jeg er ferdig med MB-utdanningen nå, og har ikke skolen å gå til mer. Likevel: Jeg lærte utrolig mye der.. Jeg merket det nå, da jeg var pasient i 3 uker, at jeg faktisk hadde lært noe viktig mens jeg gikk på skolen, nemlig å kunne snakke om hva som skjedde med meg! Jeg følte at jeg kunne snakke om vanskelige ting, som tidligere hadde gjort meg stum. Jeg vet ikke hvem jeg kan takke dette for. Jeg har tatt et steg videre. Det føles sånn. Et skritt i riktig retning..

Det kan bare gå en vei nå. Nemlig opp!

Om å være venn med et psykisk sykt menneske..

Publisert 5. desember 2010 LIVET SOM FRISK , MB-Utdanninga , PSYKISK HELSE 10 Comments

Jeg har mange venner som er psykisk syke. Mesteparten av vennene mine er faktisk det, fordi jeg har blitt kjent med dem på sykehuset, eller via bloggen. For dere som har fulgt meg en stund, så vet dere jo også at jeg har gått på en utdanning i år, med psykisk syke mennesker som vil begynne å jobbe i psykiatrien. Jeg har fått mange gode venner, men hva gjør jeg når de går inn i dårlige perioder?

Jeg hadde problemer med dette før jeg gikk MB-utdanninga. Jeg klarte ikke sette grenser for hva jeg tålte, og ble ofte dårlig av at andre ikke hadde det bra. Det kunne være alt fra at jeg hørte at noen var blitt lagt inn, til en sms eller telefon fra noen som var syke. Jeg vet at jeg mange ganger ble dårligere fordi jeg hadde venner som også var syke, og at jeg ble sliten av det, og noen ganger tilogmed psykotisk av det.

Jeg var veldig lett påvirkelig før. Jeg var mye psykotisk og hadde ikke dømmekraft. Jeg gjorde mye dumt, og noen ganger lurer jeg litt på om jeg har fått noen til å skade seg eller bli lagt inn fordi jeg har vært dårlig selv. Jeg håper ikke det, men jeg har mine tvil..

Det å være en venn i vanskelige situasjoner er vansklig nok som frisk. I MB-utdanningen har jeg lært å sette grenser. Jeg har lært å se hvor vanskelig det er å gjøre det, men hvor viktig det er. Har du en venn som sliter psykisk sier jeg ikke at du skal la være å hjelpe, men ta dine signaler på alvor. Kjenn etter hvor dine grenser går. “Hva kan jeg hjelpe med, og hva bør jeg overlate til fagfolk?” Jeg tror dette er superviktig. Man blir ikke en bedre venn fordi man har hjulpet seg syk. Man skal selvfølgelig være en god venn, og hjelpe det man kan, men man skal ikke hjelpe seg syk. Det ender bare opp med 2 syke istedenfor 1. Og det hjelper ingen…

Det er et grunnprinsipp her:

“Ikke glem deg selv.”

Vitnemål og skoleavslutning!

Publisert 3. desember 2010 HANNAH PÅ INNSIDEN , LIVET SOM FRISK , MB-Utdanninga , Tankespinn 33 Comments

I dag var aller siste skoledag. Det var litt rart å sitte der, med masse mennesker jeg har blitt kjent med iløpet av året og vite at det er siste gang, i denne sammenhengen. Jeg fikk rose og vitnemål på bestått MB-utdanning, så nå kan jeg formelt kalle meg MB’er!

Meg og min rose. Kledd i “I am a spy” genseren min. Synes det passa bra. Husker da jeg gikk på videregående skole og de i klassen trodde jeg gikk rundt med en formening om at jeg faktisk trodde jeg var en spion. Hehe, jeg var gal, men hallo? Så gal var jeg da heller ikke..

Meg og vitnemålet mitt..

Jeg er litt stolt av meg selv jeg!

Jeg stod på oppgaven!

Publisert 17. november 2010 LIVET SOM FRISK , MB-Utdanninga , Tankespinn 12 Comments

Jeg fikk mail i dag, fra skolen. Jeg hadde bestått hovedoppgaven på MB-utdanninga. Jeg er glad. Og letta. Nå gjenstår bare framføringen av oppgaven. 30 minutter. Snakke foran alle i klassen. Egentlig burde ikke dette være noe stress for meg. Jeg har holdt foredrag før. Likevel er jeg langt fra ferdig med å spikre sammen hva jeg skal si.. Det årner seg!

Det var utrolig godt å få denne mailen. Jeg kjente jeg ble noen kilo lettere i sjela. Hele neste uke skal jeg høre på foredrag de andre i klassen skal holde, om oppgavene sine. Klokka 13:30 på mandag skal jeg ut i ilden. Gøy. Spennende. Slitsomt. Og jeg håper jeg klarer å lære dem noe. Jeg skal hvertfall gi alt jeg har..

Men i natt skal jeg bare sove godt.

Jobb i morgen.

Helg.

Gleder meg.

Til alt.

Jeg vil takke alle dere som var med å svare på spørsmålene mine! Uten dere hadde ikke oppgaven blitt som den ble! -Hannah

Kan du hjelpe meg?

Publisert 4. september 2010 LIVET SOM FRISK , MB-Utdanninga , Tankespinn 36 Comments

Jeg har tenkt til å skrive om blogging og psykisk helse i den avsluttende oppgaven min på skolen. I den anledning ville jeg gjerne høre litt fra dere der ute, som leser bloggen min, skriver blogg selv, og har psykiske utfordringer i hverdagen! Jeg hadde blitt kjempetakknemmelig om akkurat du ville svare på noen spørsmål angående blogging og psykisk helse. Alt du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar med link til blogg/ e-mail adrresse og så kontakter jeg deg iløpet av en uke eller to. Alle er 100% anonyme!

Jeg skal som sagt skrive en oppgave om blogging og psykisk helse. Jeg har ikke kommet langt i tankeprosessen – men jeg vet at jeg kommer til å trenge noen andre enn mine egne innspill for å få en bra oppgave tilslutt. Alle svar er like mye verdt og jeg blir kjempeglad om du vil hjelpe meg!

*På forhånd takk*

Hannah

Jeg har fått praksisplass!

Publisert 22. juni 2010 LIVET SOM FRISK , MB-Utdanninga , Tankespinn 16 Comments
Stikkord: glede

Jeg går jo på MB-utdanninga, og en stor del av skoleåret er praksis. Skolen går jo ut på å bruke sine egne erfaringer i.f.t. psykiatri, og det kommer til å bli veldig utfordrene og intressant å begynne å “jobbe” med det, og ikke bare være pasient. I dag ringte veilederen min og fortalte at jeg hadde fått “ja” fra det stedet jeg ville til. Jeg ble så glad! Dette kommer til å bli spennende måneder!

Ett stykk glad Hannah.

Jeg vil ikke skrive hvor jeg skal jobbe i bloggen, men det er et sted jeg kommer i kontakt med mennesker og psykiatri.

Q: Har du hatt en glad dag i dag?

Ingen vet hvor haren hopper..

Publisert 19. juni 2010 HANNAH PÅ INNSIDEN , LIVET SOM FRISK , MB-Utdanninga , Tankespinn 8 Comments

..Ingen vet hvor stien går..

..Og ingen vet hva slags liv Hannah får..

Jeg tenker ofte over dette: “Hvordan kommer livet mitt til å bli?”. Kommer jeg til å få et godt liv? Eller kommer jeg til å bli sykere igjen å ha det mye vondt? Kommer jeg til å bli gammel? Eller kommer jeg til å dø ung?

Ingen kan vite dette. Ikke jeg, som lever mitt eget liv, vet dette engang. Det er sprøtt. Vi lever i en verden som noen ganger virker så merkelig for meg. Vi spiser, shopper, holder oss i form, er sammen og har til en hver tid masse mennesker i livene våre. Men hvor kommer de fra alle sammen? Jeg skjønner ikke noen ting jeg. Det er så mange usikkerhetmomenter at jeg prøver å ikke tenke på det.

På skolen denne uka tegnet (!) vi. Vi tegnet fortid, nåtid og framtid og snakket om dette i grupper. Det ble mange sterke historier. Etter at jeg begynte på MB har jeg fått høre mange tøffe historier. Mange sterke historier. Jeg er så takknemlig for at de jeg går i klasse med deler. Det er tøft å høre på, men jeg lærer utrolig mye om hvordan livet kan arte seg. Jeg er ikke den eneste som har det tøft!

Jeg vet ikke hva jeg tror om sjebnen og sånne ting, men det er rart hvordan denne verden får ting som er både gode og vonde til å skje. Det er noen som sier at ingenting er tilfeldig, og om det ikke er det, må det være en meget sterk type som trekker i trådene her! Jeg vet ikke helt om jeg tror på det.. Men det jeg vet er at det er viktig å være. For meg er det viktig å faktisk leve. Og jeg nyter dagene det går bedre nå. Jeg nyter dem og elsker å leve!

Skoleferie og skoletanker

Publisert 16. juni 2010 LIVET SOM FRISK , MB-Utdanninga , Tankespinn 6 Comments

Jeg har vært på skolen denne uka, og jeg merker at jeg blir veldig sliten av det. Jeg kjenner at kroppen min rett og slett ikke er vant til det å bli satt krav til. Jeg vil gå på skole. Jeg liker å gå på skolen også, men jeg blir tappet for krefter av å være der. Man må være sosial med medstudenter, man må sitte og høre på andre snakke. Man hører endel historier som ikke er gode. Vonde historier om bl.a. sykdom, noe jeg det siste året har gjort alt for å fortrenge.

Jeg har noen herlige medstudenter. Jeg har skikkelig sansen for dem. Men de sitter også inne med mye vondt. Noen har til og med sluttet på utdanninga, fordi det blir for tøft. Fordi de ikke er klare for det. Jeg merker at jeg har veldig lyst til å slutte noen ganger jeg og, men jeg biter meg fast. Dette skal jeg klare!

Jeg er et typisk B-menneske. Jeg elsker å sove lenge om morgenen. Det funker dårlig med resten av verden. Jeg fungerer rett og slett dårligere enn vanlig når jeg må tidlig opp. Jeg blir trøtt og ukonsentrert. Jeg legger meg nesten ned på pulten for å sove, men tar meg selv i nakken, retter opp hodet og fortsetter. Når jeg er hjemme har jeg nesten ikke stemmer, men når jeg er på skolen setter de i gang. Nesten så man skulle tro “de” ikke ville ha meg der!

Mitt liv har i mange år nå, siden jeg ble ferdig med videregående skole, kun gått ut på å overleve, gå til behandling og delta på noen aktiviteter. Nå har jeg masse å gå til. Jeg har en skole og en helt annen hverdag. Det er kjempefint, forstå meg rett, og jeg blir veldig oppgitt over at jeg ikke tåler så mye nå som før. Jeg skulle så inderlig ønske jeg ikke hadde blitt syk, men det er realiteten, og den må jeg bare leve med. Det nytter ikke grave seg ned. Jeg får bare bite tenna sammen, og stå på. Men ikke før til høsten! For nå er det sommerferie!

Transformation Game

Publisert 27. mai 2010 LIVET SOM FRISK , MB-Utdanninga , Tankespinn 12 Comments

I går var jeg på skolen, og sammen med to andre fra klassen og en veileder spilte vi brettspill! Det høres sikkert helt teit ut, men spillet het altså Transformation Game, og fikk meg virkelig til å tenke!

Jeg tok noen bilder av noen av kortene jeg fikk å jobbe med. Det var mye som slo meg da jeg spilte det, som jeg kanskje ikke tenker så mye over, men som faktisk er viktig.

Vulnerability is perfect protection. Being myself is safe.

Jeg hadde de mest utrolige to menneskene med på spillet også. To jenter fra klassen min som jeg er veldig glad i og har stor respket for. Jeg lærte masse av spillet, som går ut på å finne en intensjon man vil jobbe med, og så “finne veien gjennom livet”.

Q: Har du spilt dette spillet før? Har du hørt om det?

Det hadde ikke jeg, og jeg ble veldig positivt overraska! Jeg lærte mye om meg selv..

“Rollen”

Publisert 20. april 2010 Behandling , LIVET SOM FRISK , MB-Utdanninga , PSYKISK HELSE 11 Comments
Stikkord: behandling, rollen

I mange år har jeg hatt rollen som psykisk syk. Det er ganske rart hvordan man har lett for å bli i en slik rolle, fordi man er redd for å hoppe uti en ny. Jeg har jo andre roller også, som for eksempel kjæreste, datter og student. Men rollen som psyisk syk henger ved.

Bildet er fra weheartit.com

Jeg er kanskje litt redd for å skrifte fra den “psykisk syke” rollen, til den “friske rollen”. Jeg vet det krever mye å gjøre det. Og i tillegg har jeg jo en schizofreni-diagnose som ikke blir borte fra “rullebladet” mitt med det første. Kanskje aldri.

Jeg tror jeg bare må hopp uti det. Si til meg selv at jeg vil forandre på rollemønstrene mine. Det kommer ikke til å bli lett, men jeg må forsøke.

Hvilke roller har du?