Lier / Innleggelser « Hannahs Blogg

Arkiv for kategorien 'Lier / Innleggelser'

Ikke slutt å rope

Publisert 6. mai 2012 Lier / Innleggelser , PSYKISK HELSE , Psykose 7 Comments

Han sitter ved siden av meg. Tommy. Den andre verdenen er så nære. Så nære at jeg ikke behøver å gjøre noe for å ta på den. Her og nå. Pust. På den andre siden av meg sitter en annen. Han roper på meg. “Hannah”

Er det meg? Ja, sier alle andre, nei sier jeg. Føler meg død innvendig. Som om noen eller noe har spist meg opp. Stemmen som ropte på meg roper igjen, og igjen. “Hannah! Hannah! Hannah!” Den gir seg ikke. Det må være noe viktig. Jeg prøver å skru oppmerksomheten mot stemmen. Sakte- sakte- sakte glir øynene hans inn mot mitt blikk. Blodet nedover veggene, som hun har sett hele kvelden renner fremdeles, men hun er ikke alene med det mer. H u n e r s a m m e n m e d n o e n . I k k e a l e n e .

Verdenenene er ikke så skummel mer. Men de er der. Likevel følte hun et snev av trygghet. Han ropte til hun hørte ham. Han gikk ikke bare. Han ble.

“Kanskje kanskje kanskje ville de andre også rope like lenge. Kanskje ville han fortelle de andre – at de ikke skulle slutte å rope”

Spurven som ville bli en tiger, men som følte seg mer som en struts

Publisert 24. april 2012 Lier / Innleggelser , PSYKISK HELSE , Psykose 7 Comments

Jeg vil ikke legges inn! Nei jeg vil ikke det. Men jeg ser jo at det er en nødvendighet i ny og ne. Likevel virker det som om tigerstatusen min (den tøffe, friske og “flinke”) blir satt på vent oftere enn jeg egentlig vil. Spurveungen inni tigeren hopper ut og jeg blir liten, redd og usikker på min og andres eksistens. Og det er da. Dagen jeg blir lagt inn at jeg føler meg som en struts. En som gjemmer hodet i sanden når ting blir tøft, og ikke vil se det før det er for sent.

Hannah.

En levende tiger/spruv/struts som ikke enda er klar for å ta tilbake tigerrollen og svelge den jævla spurven.

“Men verden hadde ikke overlevd uten spurver”

Galskapen

Publisert 22. april 2012 Lier / Innleggelser , PSYKISK HELSE 9 Comments

Jeg føler ofte at jeg er på bikken mellom to verdener som ikke er forenelige. Jeg sitter på Lier. Ser rundt meg. Ser mennesker som noen mennesker ikke ser og noen mennesker som andre ser. Det er tøft å høre det: “nei du er ikke frisk. Det du ser der borte finnes ikke”. Det blir medisiner. Mye medisiner. Og samtaler. Og en hånd å holde i. Det er godt å vite at det er noen rundt som ser og hører og som kan virkeliggjøre. Jeg skriver dette full av Haldol og Stesolid. Jeg er tøff i trynet .- men redd som en fugleunge.

Jeg er en fugleunge som prøver å hoppe ut i luften for å fly for første gang, men som krasjlandet hardt og brutalt i asfalten noen meter lenger ned…

Institusjonsfasen

Publisert 20. april 2012 Lier / Innleggelser , PSYKISK HELSE 15 Comments

Da var katta ute av sekken. Jeg er syk – og kommer til å være borte en stund…. Får kommentarene deres og gjemmer dem i hjertet mitt…

Jeg er her-bare litt lengre borte..

Publisert 14. oktober 2011 Lier / Innleggelser , PSYKISK HELSE 14 Comments
Stikkord: innleggelse

Ville bare gi et lite pip.. Dagene går og jeg er fremdeles i litt laber form. Likevel er det ting som blir bedre for hver dag, samt ting som står stille. Jeg føler på sinne, glede, latterkramper, fortvilelse, redsel, og lav selvfølelse. Likevel står jeg opp hver morgen, følger planen. Snakker med legen. Snakker med pleierene. Og prøver å leve – selv om det er tungt.

Ingen ide til overskrift…

Publisert 6. oktober 2011 Lier / Innleggelser , PSYKISK HELSE 7 Comments
Stikkord: innleggelse

Det er slitsomt å være på sykehus.

Mine innerste tanker..

Publisert 29. september 2011 Lier / Innleggelser , PSYKISK HELSE 27 Comments

Jeg er ambivalent. Jeg vil, og vil ikke. Jeg vil leve i verden. Jeg vil gjemme meg i en mørk kjeller og aldri se dagens lys igjen. Det er ingen hemlighet at jeg har slitt i det siste. Dagene har gått i vanskelige tanker. I tanker som ikke er konstruktive. Jeg ba om en innlegelse. Jeg ba om å komme frivillig. Uten drama. Uten politi. Uten noe annet enn meg og en svart bag-inn på et sted jeg kunne slappe litt av. Puste ut. Gråte. Skrike om jeg trengte det.

Når jeg får det vanskelig blir ordene borte. Tegnspråket mitt forteller verden rundt hva som skjer. Dessverre er det ikke alle som kan lese mitt språk. Mitt skrik om hjelp. Mine følelser som er så innestengt i et lukket rom, som kun handler om mat og hallusinasjoner. (Deres ord). Jeg vil gråte. Jeg vil ligge inntil kjæresten min i senga om natten og høre han puste. Men jeg er ikke hjemme. Jeg er på et sykehus. Og der må jeg prøve som best jeg kan og komme ut av de onde sirklene. Ut av de vonde tankene. Matmonsteret. Tommy. Mikkel. Alle sammen er her. Og jeg er dødssliten. Jeg skulle ønske jeg var kristen og kunne be, men jeg tror ikke på denslags. Jeg tror på ordene, og nå svikter de meg når det gjelder som mest.

Jeg orker ikke tenke på når jeg skal tilbake til verden. Jeg må ta sekund for sekund. Puste. Ut. Inn. Og ut igjen. Sakte. Følge legens råd. Snakke med personalet. Slappe av. Og ikke minst sove.

Jeg kjenner meg full av følelser jeg ikke får vist. Jeg vil alt og ingenting. Jeg vil ikke og jeg vil. Jeg vet jeg må ta en avgjørelse, men dytter det framover. ~~Ut i evigheten helst.~~

Når alt klusser seg til..

Publisert 27. september 2011 Lier / Innleggelser , PSYKISK HELSE , Spiseproblematikk 14 Comments

Noen ganger er det godt å ta en pasue fra verden. En verden som er fin og god, men slitsom. Jeg hoppet av toget og venter nå på neste. Jeg vet ikke når det kommer, men jeg håper det går litt oftere enn bussen til Hurum.

[En jente sitter og ser opp på himmelen. Den er hvit.]

Jeg lever..

Publisert 23. september 2011 Lier / Innleggelser , PSYKISK HELSE 14 Comments

Ville bare si ifra at jeg lever. Det er tøffe tak iblant, men jeg lever hvertfall.

Hannah

Et notat fra fortiden

Publisert 3. april 2011 Lier / Innleggelser , PSYKISK HELSE 16 Comments
Stikkord: behandling, medisiner

Jeg satt på dataen og så gjennom gamle skriverier, og kom over dette notatet jeg hadde skrevet etter en natt på en institusjon jeg var innlagt på.. Bare for å minne om at noen ganger kan man bruke hodet, og ikke foten til å tenke med…!

Jeg hadde hatt en ganske tøff kveld. Når jeg får det tøft er en av mestringsstrategiene mine å rett og slett sende sms’er til alle jeg kjenner, for så å vente på svar. Det kan gå over stokk og stein, for å si det mildt. Det hadde det gjort den kvelden.

Det banket på døren min og en sykepleier kom inn. En veldig sympatisk sykepleier, som ikke er en gammel traver, men likevel flink og empatisk. Hun ser på meg, og forteller at en av de jeg sendte sms til hadde ringt og var bekymret.Sykepleier 2 kom inn, så på meg, og sa: “Hun er så syk at vi må ringe bakvaktslegen.” Dette, uten engang å snakke med meg, eller spørre hvordan jeg hadde det. Jeg sa jeg var trøtt, tok medisinene og hoppet i køya.

Femten minutter senere banket det på døra. Det var den samme sykepleieren som kom for å si at hun gikk av vakt. Jeg sa enda en gang at jeg var trøtt, og hun sa hun ville formidle til neste skift at jeg sov, så jeg slapp noe mer snakking.

Jeg sovnet, men våket igjen cirka en halvtime senere av at det banket på døra mi. Sykepleier 2, som hadde ansvar den natten, slo på lyset og sa “Hannah” flere ganger. Jeg gryntet “ja”, og hun fortalte at hun hadde ringt legen. Jeg sa at jeg ville sove, og bad henne forlate rommet. Jeg hadde jo sovet, og visste at jeg kom til å sovne igjen om jeg ikke ble holdt våken lenge. Da kom sjokket.

Sykepleier 2: “Du skal ta beroligende, her er Nozinan og Vival”

Jeg tenkte for meg selv at jeg bare fikk ta det, for hun hadde fått legen til å komme til avdelingen. Det ville jeg ikke.

Så jeg tok beroligende, selv om jeg hadde blitt vekket for å ta dem. Den dama stopper aldri å overaske.