
Trenger jeg egentlig å si noe mer?
Ja, jeg gjør det. Fordi jeg føler for å forklare-reflektere-og snakke om dette med mat vs Hannah. For ja, det er sånn det føles. Hannah mot maten, part 1,2,3,4 osv. Det begynte sånn cirka sånn:
Jeg har alltid hatt ekstrem dårlig selvtilitt. Blandet med en enorm hukommelse når det gjelder å huske negative detaljer som blir sagt, er dette ikke noe godt utgangspunkt for noe, og hvertfall ikke for å ha et sunt forhold til det eneste vi virkelig trenger i livet: Mat og drikke. Jeg var alltid litt kraftig, og ble derfor mobba/erta gjennom barne-og-ungdomsskolen. Det førte til en enda større forakt for meg selv. Tilslutt begynte jeg med Fedon-livsstilen og gikk ned cirka 20 kilo. Normalvektig.
Så ble jeg lagt inn over tid. Det var mitt første møte med medisiner. Jeg fikk beskjed om at medisiner måtte jeg ha, og tok dem. Dette førte til at jeg på 3 år gikk opp 60+ kilo. Bildet “før” er tatt i 2008. Bildet “etter” er fra oktober 2011. Det er 48 kilo siden før og etter bildet.
Og så kommer det store spørsmålet: Hvordan fik jeg det til?
Jeg spiste mye søtt og satt mye stille. Nå spiser jeg lite og ofte, og prøver å gå mest mulig. Det er helt ok med en godisdag iblant, men bare en i uka, ikke mer…! Det er dette alle hører at funker. Enten det eller lavkarbo. Men jeg vil virkelig si at det er kaloriene som kommer inn og går ut som bestemmer om man går opp eller ned. Det er bare å finne balansen. Ikke for mye av det man skal ha lite av, og masse av det sunne, som grønnsaker osv!
Jeg skal aldri tilbake til “før”-bildet. Never ever.














Jeg synes du er skikkelig tøff, du har jo kommet deg så langt! Håper du er stolt av det selv, det burde du være :}
Takk Lone! :)
Det er jo kjempeflott! :D
Takk :D
Inspirerende innlegg :)
Har sett deg i byen inne i mellom, og har jo sett forandringen på deg fra gang til gang :)
Er i gang selv, skal ned 45 kilo selv.
Tenkt på det i maaange år, og forsøkt noen ganger, men ikke hatt motivasjon nok.
NÅ skal jeg, hehe, meldt meg inn på Evo, og når det blir bart ute blir det gåing frem og tilbake.
Prøver å spise enten Fedon brødet eller knekkebrød, mye kjøtt og fisk, grønnsaker, etc.
Det jeg liker best er min største fiende – poteter, ris, cola, snacks, men klart meg godt i gjennom den første uka nå, så slik skal man fortsette.
Om du har noen andre tips, så takker jeg med glede til å få noen, hehe.
Og kan jeg spørre over hvor lang tid du brukte før du nådde målet?
Jeg begynte å skifte livsstil for fullt sommeren 2010, men jeg var på mitt største i 2008…
Sitter og leser bloggen din for første gang,etter å ha lest artikkelen i ukebladet. Jeg har selv en bror med samme diagnose og syns det er godt å se at det går an å få et godt og innholdsrikt liv,selv etter lange perioder med alvorlig sykdom. Beundringsverdig at du har klart å gå ned så mye i vekt! Lykke til videre!
Tusen takk Lene :)
Hei! Jeg bor i Russland og har lært seg norsk innimellom, liker å lese din blogg. Disse endringer som foregår i deg, din kamp er veldig inspirerende. At du deler dine føleleser på nett hjelper andre mennesker å takle sine utfordringer. Kan du være så snill å lese opp noen inlegg fra bloggen din og lagre i lydfil? (om du har tid). På forhånd takk, og 400tussen takk for at du er. :-)
Hilsen, Vlad.
Jeg vet ikke om jeg får til det Vlad, men jeg skal tenke på det, så kanskje en dag? Tusen takk for fine ord. Hvis du vil høre norsk, har det jo blitt laget en film om meg, som du kunne kjøpt. Den er tekstet på norsk og der hører du jo masse norsk også!
Hannah :)
Ok. Jeg fant den, det var det jeg egentlig trengte.
http://www.psykopp.no/product_info.php?products_id=439&osCsid=2a54868c8b8661831e80198c2fe4607f
Tussen takk, Hannah. :-)
Ehh, shitt! Godt jobba Hanna. Det er ikke lett, stolt av deg (-:
Takk Kristoffer! ^_^ noope det er ikke lett!
Glad på dine vegne! <3
Meg og :) <3
Så utrolig flink du er!! Jeg har selv gått opp noen kilo og sliter med å endre livsstil. Hvordan klarte du å endre ditt forhold til mat og godteri? Jeg vet at jeg legger på meg av for mye at og godteri.. men gir på en måte f, og bare spiser alt alt alt for mye av det hver eneste dag.. Trenger virkelig noen gode og inspirerende råd fra en som har greid det! :)
For meg var det å ta et valg, og prøve å stå i det. Det går jo opp og ned med meg og min vekt enda, men alt i alt klarer jeg å holde meg på det som skal være ok for meg. Når jeg blir psykisk dårlig blir jeg mye mer “matvrak” og når jeg er innlagt spiser jeg nok litt mye. Men i de friske periodene prøver jeg å spise rikitg… Jeg var veldig avhengig av sukker, og prøvde å spise sunt. Det var forjævlig i begynnelsen, men etterhvert ble det lettere! Litt vanskelig å svare sånn i en kort kommentar… men men… :)
Wow, utroli inspirerende!
Jeg har akkurat tatt mine første skritt, mot et bedre og sunnere liv!
Selv har jeg gått opp over 40 kg på få år- også grunnet medisiner, mye mat og lite bevegelse! Går du på medisiner fast, og gikk du på medisiner når du tok av deg kiloene?
Er veldig glad for at jeg fant deg- og bloggen din :)
<3
Jeg går på medisiner enda ja.
Tusen takk for at du liker bloggen!
Klem <3
Vil virkelig få det til! :)
hei, jeg gikk på detta zyprexa herket sjøl så på den tida gikk jeg opp ganske greit husker jeg…. nå er det liksom ikke noe mere av det så det går vel greit. liker huet mitt bedre uten medisinene, men avogtil kan man begynne å lure…