Jeg har navn på stemmene i hodet mitt. “Tommy”, “Mikkel”, “Mannen i taket” og “Den gamle damen”, er alle en del av innholdet i hodet mitt. To av stemmene har jo menneskenavn, og hva skjer med meg når jeg møter et menneske som heter akkurat dette?
Jeg husker en gang jeg lå i beltesenga. I følge loven skal det sitte noen inne hos deg da, og som regel rullerer de på å sitte “vakt”. En natt kom det en fremmed inn i rommet. Jeg hadde ikke sett han før, det var en stund siden jeg hadde vært innlagt sist, og han hadde ikke jobbet på avdelinga så lenge. Han presenterte seg som “Tommy”. Jeg ble redd. Jeg hørte jo Tommy i hodet mitt, og det rare var at de ligna ganske mye på hverandre fysisk sett også. Den eneste forskjellen var høyden. For “ekte-Tommy” var mye lavere enn “oppi hodet-Tommy”. Jeg ville ikke ha “ekte-Tommy” inne på rommet. Jeg var redd for han. Jeg ble trigga av at han var der, med navnet sitt.
Han stakkar, kunne jo ikke noe for at han ble kalt Tommy av foreldrene sine for 30 år siden.. Men jeg ble redd. Jeg var psykotisk. Veldig syk. Og klarte ikke takle at det stod en mann foran meg med samme navn som min hovedhallusinasjon, som jeg på den tiden så på som reel.
En annen gang var jeg innlagt sammen med en gutt som het Tommy. Jeg var ikke like dårlig da, men jeg må innrømme at jeg aldri kalte han Tommy. Han ble hetende noe annet inni hodet mitt enn Tommy. Klarte ikke forholde meg til det..
Jeg har ikke noe problem med dette mer. Selv om jeg svetter litt inni meg når jeg hører noen nevne navnene Tommy eller Mikkel. Det er liksom ikke to menneskelige navn for meg. Jeg vet det høres helt villt ut, men det trigger. Og det skapte mye urolighet for meg.
