familie « Hannahs Blogg

Innlegg Tagget 'familie'

Jeg prøver å gjøre det godt igjen..

Publisert 20. juli 2010 Livet , PSYKISK HELSE 20 Comments
Stikkord: familie, håp, smerte, tristhet

I mange år har jeg sviktet familien og vennene mine. Jeg har vært syk, ja, men jeg kan ikke bare skylde på det (?). Jeg har i perioder vært så neddopet av psykiatrien at folk ikke har forstått hva jeg har prøvd å si. Jeg ser på filmopptakene fra 2008 og skjønner nesten ikke selv hva jeg sier. Det er vondt. Det er så smertefullt, å se meg så syk som jeg var.

Jeg fikk noen slag i fjeset da jeg så meg selv på film. Jeg snakket så slørete at jeg ikke skjønner hvordan folk kunne forstå hva jeg sa. Jeg gikk på 800 mg Nozinan i døget + en hel del andre medisiner som ikke gjorde saken noe bedre. Når jeg leser i journalen min skjønner jeg ikke hvordan jeg kunne bli satt på så mye medisiner. Og den antipsykotiske medisinen jeg gikk på, Leponex, gjorde meg tung og trøtt. Mens jeg gikk på den klarte jeg ikke å spille gitar engang, så mye satt den meg ut. Det var helt forferdelig.

Jeg prøver ikke å unnskylde meg med å si at jeg var neddopet, men det er realiteten. Jeg sov i alle skoletimer, og sov på bussen på vei hjem fra skolen. Jeg brukte faktisk mesteparten av min ungdomstid i senga – sovende. Det er veldig vondt for meg, å tenke på at jeg har såret familien min så mye som jeg har gjort. De har vært der hele tiden, og aldri sluppet taket. De har trodd på at jeg har kunnet bli frisk, og de har besøkt meg på sykehus og fulgt opp. Selv når jeg ikke gjorde annet enn å kutte meg, slutte på medisiner og ødelegge for de rundt meg.

Jeg er så takknemlig for at dere ikke har kasta meg på dør. Nå skal jeg prøve å gjøre det bedre igjen. Jeg skal bli frisk.

Jeg har en stefar, en stemor, og en haug med søsken!

Publisert 24. april 2010 BLOGGLIV , Generelt , HANNAH PÅ INNSIDEN , Tankespinn 5 Comments
Stikkord: familie

Jeg vokste opp med en mamma og en pappa som var skilt. Jeg har både en stemor og en stefar, to mennesker som jeg ikke deler blod med, men som jeg har delt store deler av livet mitt med likevel. Når folk spør meg om hvor mange søsken jeg har sier jeg alltid fire. Jeg har en bror og tre “halv”-søsken. I tillegg til dette har jeg jo på sett og vis to stesøsken også, barna til stefaren min.

Bildet er herfra

Da jeg var liten synes jeg det var ganske vanskelig å ha skilte foreldre. Jeg savnet pappa mye, fordi vi ikke så ham like mye som mamma. Jeg er kjempeglad i begge foreldrene mine, men jeg skjønte jo også, et sted inne i meg, etterhvert, at de ikke kunne bo sammen. De har alltid hatt et godt forhold, og snakket sammen selv om de er skilt. Heldigvis.

Det som er vanskeligst for meg er høytidene. I hverdagen går det greit, men i høytider, som jul, føler jeg alltid et stikk av savn etter en av dem. Jeg skulle ønske jeg kunne gi dem en gave sammen. Men det er ikke sånn. Og sånn kommer det aldri til å bli heller.

Jeg tror mange barn som vokser opp med skilte foreldre føler mye skyld. Jeg vet hvertfall at jeg har hatt en stor følelse av det.. Jeg vet ikke helt hvorfor egentlig, for mamma og pappa har i 99% av tiden vært venner. Men jeg savnet følelsen av å ikke ha dem i samme hus..

I julen har vi en fin tradisjon. Vi spiser grøt sammen, alle sammen. Mamma, pappa, stemor, stefar, og søsken. Det er kjempekoselig. Jeg håper den tradisjonen blir gammel. Det er ikke mye som får meg til å smile mer innvendig enn å se mamma og pappa dele minner fra da de var unge.. Man ser at de har noe felles. Og det har de jo. De har bror og meg…