"En gal forfatter"
I dag var jeg på praksisplassen min, i møte med sjefen der. Resultat: Jeg får begynne å hospitere der igjen! Jeg er veldig glad for det, for det har vært litt kjedelig å gå uten så mye å ta seg til de siste månedene…
Nå skal jeg bare kose meg i helga, så er det jobb i neste uke…
God helg alle sammen!
Da var vi hjemme igjen, etter 4 fine dager i London. Her er noen av bildene, og det kommer nok flere også, for jeg har ikke sett bildene på mammas kamera enda.. Det ble Camden, Soho, Bayswater, bussing, shopping og gåing. Vi starta kjekt med å gå gjennom Hyde Park på tvers!
Det var ekorn over alt. De fikk ikke noe mat av oss, for vi hadde akkurat kommet av flytoget og hadde ikke noe å spise på…
Mamma ved et kart..
Rommet vårt var laget for små mennesker. Ikke lange nordmenn på over 175 cm! Alt var lite.. Men koselig..
Meg i en telefonkiosk rett ved der vi bodde..
På en benk i Soho Square..
Jeg hadde det kjempefint! Været var med oss, og det regna ikke noe. Det var litt kaldt, men mye varmere enn her. Første kvelden møtte vi onkelen min, Kevin, som jobber i London. Det var kjempehyggelig. Og siste kvelden smakte jeg på Libanesisk mat for første gang. Nom nom. Det var godt! Takk mamma: for en fantastisk tur..
Jeg dro til Asker DPS i dag. Og fikk en overraskelse! Jeg hadde grua meg inmari, ny psykolog, nytt team. Nye mennesker som plutselig hadde noe å si om meg.. Men det gikk veldig bra. Jeg møtte opp. Var der i god tid. Visste jo ikke hvor det lå, eller hvor lang tid toget kom til å ta, så jeg dro i god tid, som jeg pleier.. Gleda meg vel ikke spesielt. Satt på venterommet og grua meg til å se psykologen for første gang…
Hun kom inn. En liten dame. AM. Hun fortalte om dem, og jeg følte at det klaffa. Jeg følte meg forstått. Hun ville meg vel… Jeg var i god form i dag, og viste meg vel fra en av mine beste sider, noe som ikke alltid går for meg, pga stemmer og andre hallusinasjoner, pluss angsten.
Jeg fikk sagt hva jeg trenge. Jeg fikk svar. Jeg fikk et godt inntrykk, og skal tilbake neste mandag. “Hva sa jeg?” – vil kanskje flere si, men det er ikke sånn.. Jeg kunne ikke være sikker før jeg var der, og det var tungt… Men nå er det over. Jeg skal fortsette i behandling der, og jeg trives der, oppi 6.etasje..
Da du sa navnet mitt
Så jeg opp
Og visste
Mange ting
Jeg ikke visste
Før
Du kom inn
“Et hjerte i en kaffekopp..”
Jeg har vært hos frisøren for første gang siden oktober. Det var digg. Ny frisør, men en kjempegrei en sådan. Vi snakket om psykisk helse, og det viste seg at hun hadde et familiemedlem med samme diagnose som meg, så vi hadde mye å snakke om. Det var litt deilig, for jeg hater å sitte i den varme-greia og kjede meg..
This is the result:
Med den nye genseren fra Naughty Shadows.
Litt sånn Scene/emo-aktig. Tupperer det bak, og tåreformet lugg. Som jeg ville ha det!
Jeg har lekt i snøen i dag, sammen med en pleier.. Jeg hadde det litt kjipt, og så spurte han om jeg ikke ville være med ut en tur. Det overrasket meg. Ingen har spurt om det tidligere. Jeg kledde på meg jakka, og ble med ut. Det var kaldt ute. Skikkelig vinter. Han kasta en snøball på meg og så var vi igang. Jeg klarte å få litt nedi nakken hans. Det var gøy. Så uforpliktende. Bare to mennesker. En som prøver å hjelpe en annen, og som faktisk klarte det. Han lo. Jeg lo. Og jeg glemte litt av kjøret jeg er på ellers.
Hadde besøk i dag, av stemor, og tvillingsøstrene mine. Hadde det så fint. Hyggelig å bare tulle og snakke litt.. Ikke snakke om kjipe ting. Bare minner og fine dager kom opp, og jeg gikk styrket ut fra besøksrommet.. Rommet mitt her på avdelingen ser ikke ut. Noen som vil gi noen kroner til opprustning av psykiatrien? Begyn her! :
Senga er fra den tiden det het Vest-Tyskland. Det står på den. Altså: minimum 20 år gammel. Og resten? Vi kan jo begynne med at det står “Amen” på veggene og skapet. Skap? Vel, kall det hva du vil. Det har ikke dører mer hvertfall. Og gardiner? De har ikke jeg sett noe til..
Men det er ikke det som betyr noe! Det som betyr noe er at jeg får ro, og at det er snille mennesker her. De aller fleste er hyggelige, og prøver å hjelpe så godt de kan.. Lørdag= Pølser og potetmos til middag og rolig avdeling. Folk er på perm, og jeg liker det. Jeg liker roen. Selv om det er alt annet enn stille oppi hue mitt…
Jeg sitter og venter på mamma. I dag skal vi svømme. Jeg elsker å svømme, men sommeren er veldig kort, og da er det godt med svømmebasseng! Drammensbadet, here I come! Jeg håper bare badedrakten passer.. Jeg spiser sunt enda, og prøver å trene litt. Det gir resultater. Har nesten gått ned 15 kg nå. 14, ett eller annet. Jeg gleder meg til neste sommer. Da skal jeg være meg selv igjen, fysisk sett.
Jeg har vært dårlig på å ta bilder i det siste. Det har ikke fristet å ta fram kamera på tur, for det har vært så inmari kaldt her.
Med psyken går det bra. Jeg har kommet over den kneika jeg var i, og nå ser jeg framover. Det er fint, for det er ikke noe gøy å ha det vondt. Det sier seg jo selv. Så jeg jobber, forbreder foredrag, går i behandling og gleder meg til jul!
Har du det bra?
Jeg var en periode veldig redd for å si at det gikk bra med meg. Jeg var redd for at jeg ikke kom til å få den støtten jeg ellers fikk, som alvorlig psykisk syk. For det er ikke å underdrive og si at man faktisk får ganske mye oppmerksomhet som syk. Særlig når man er innlagt.
Jeg er en sånn person som alltid har svingt veldig. Jeg kan være klin psykotisk og ikke reagere normalt på noe, og tre dager etterpå, med antipsykotisk i kroppen, være en helt annen.. Jeg kan ha en dag som går rett vest, og føle meg mye bedre dagen etter..
Jeg følte veldig, særlig på akuttenhetene jeg har vært på, at man måtte være veldig syk for å være der. Jeg var veldig syk. Jeg husker det godt, hvor redd jeg var, og hvor stemmepreget jeg var. Jeg skjønte kanskje ikke hvor syk jeg egentlig var, der og da. Jeg hadde jo like mye rett som de andre til å være der, selv om jeg selv følte at jeg ikke var så syk. Likevel var det skummelt å si at man hadde det bra. Det var skummelt å være frisk. For hvordan er man da? Hvordan takler man livet som frisk?
Jeg tror man må øve seg. Øve seg på å si til folk som spør om hvordan det går, at jo: det går faktisk ganske bra nå. Det er ikke så ille å være Hannah lengre, men jeg trenger deg fordet. Jeg trenger noen ganger å få gråte, eller få en klem, selv om jeg ikke er så syk som jeg var.
Når man er psykisk syk over tid, vil verden fortone seg mer og mer vanskelig å håndtere. Jeg hadde det hvertfall sånn, og jeg har sett det mange ganger hos andre. Det blir skummelt å møte verden, og si at: Jo, det går bra.I mange år var disse fire ordene ikke tilstede i min hjerne:
Jeg vil hoppe av glede
Jeg vil danse i ring
Jeg vil smile til verden
For i dag smilte verden til meg..
Det er høst ute, og jeg elsker høsten. Jeg skal masse morsomme ting denne uka, og jeg gleder meg. Ikke noe annet enn det jeg pleier å gjøre til vanlig, men likevel, ting som gjør at jeg føler meg vel. Jeg kommer til å savne praksis-jobben min. Jeg liker meg der og jeg liker alle som jobber der. Det er tvers gjennom hyggelige folk, og jeg trives. Nå er det bare 3 og en halv uke igjen..
Jeg har hatt en topp helg. Jeg og ♥ har kosa oss sammen. Jeg elsker sånne helger. Etter en litt slapp tid med mye jobb/skole og lite trening kom jeg igang igjen og gikk tur i nesten 2 timer i går. Det var så fint vær, elva lå der stille, som om den aldri skulle gjort noe annet. Jeg liker elva. Liker vannet. Særlig når det ikke blåser, og man ser ting speile seg i det..
Har du hatt en fin helg?
I dag har vært en kjempefin dag. Jeg har vært sammen med mamma og tatt bilder, og det var blikkstille på elva i dag.. Jeg liker det, når vannet ikke rører seg på overflaten.. Så stille, og fredlig..
Dette hadde jeg på meg i dag da..
Jeg hadde mye å gjøre i dag, men jeg stressa ikke. Det var fint bare å være i dag.. Dro på jobb klokka 15, og var der til 19. Jeg er blitt glad i det stedet. Blir rart å ikke dra dit mer når jeg er ferdig i praksis der den 30.november.
I dag fikk jeg en lue av mamma! Hun hadde strikka den selv, og jeg er dødsimponert over folk som klarer å strikke noe ferdig. Jeg er dårlig på sånt. Jeg liker å starte med en lue, og så blir den aldri ferdig, fordi det går så ulidelig tregt..
Sånn ser den altså ut. Den er lang, fordi jeg trengte en lue jeg kunne gjemme dreadsa i, når jeg har det..
Q: Hva synes du om lua mi?
Navn: Hannah
Bor: I Drammen
Jobber: I Drammen Kommune Som MB'er og Som Foredragsholder/Forfatter
Sykdom: Paranoid Schizofreni
Behandlere: OP og G
Ord Om Hannah: Farger. Alternativ stil. Body Modificaitons. Skrive. Hello Kitty. Goth. Scene. Regnbuen. Kimmidolls. My Little Pony. Rosa. Svart. Super Mario. WoW. Foto. Spise sunt. Kjøpe søte ting. Cupcakes. ♥
Lese Mer Om Meg: Se på "Om Hannah" Under Headeren Da Vel!
Følg Meg:
