Da er det offisielt. Jeg har fått ny behandler, og jeg har møtt henne. Det at det er en “henne” er jo stort bare i seg selv. Jeg har hatt mannlige behandlere hele veien, fordi i psykose blir jeg redd for kvinner. Jeg vil ikke skade noen, og fordi jeg er ganske sterk, og ikke helt meg selv i psykose, er jeg redd for å gjøre noen noe vondt.. Jeg har ikke gjort det, men jeg er redd for det, og da er det mye tryggere å vite at man er fysisk underlegen. Rett og slett…
Men nå. Nå har jeg åpnet opp. Føler jeg har gitt mye av meg selv, bare ved at jeg sa ja til en kvinnelig behandler. Jeg likte henne. Hun hadde en gnist i øyet, og virket som om hun tok meg seriøst. Jeg gleder meg til å begynne å gå til henne, selv om det er veldig vondt for meg å miste OP. Så, fra nå av er K min nye behandler. Hun vet ikke om bloggen, og jeg er litt usikker på om jeg vil at hun skal vite om den. Her vil jeg gjerne ha litt inspill fra dere. Hva gjør dere i forhold til blogg vs behandler? Leser behandleren deres bloggen? Snakker dere om det som står i bloggen? Jeg vet rett og slett ikke hva jeg bør gjøre..
Jeg har kjøpt en bok. Ingen hemlighet at jeg liker rosa. Heller ingen hemlighet at jeg liker søte ting. Så det ble den her:
Jeg har skrevet litt i den, og kommer til å ta den med i alle samtalene med K.
The road goes ever on and on.. Back from the door where it begun, and I will follow if I can..
