Innlegg Tagget 'sunnhet'

Når alt føles feil må man noen ganger bare løfte hodet og se opp

Det føles som om hodet mitt sprenger iblant. Den dårlige selvfølelsen og selvtilitten tar opp plassen. Jeg føler meg stor, som en medium hest, og alt føles bare feil – kroppsmessig. I dag er en sånn dag, hvor jeg prøver å tenke at “du ser bra nok ut-du er bra nok”, men så bare faller det sammen. Paranoiaen tar over og jeg tenker: “Alle ser på meg og synes jeg er stygg”. Stemmene hvisker: “Det er sant – det er sant”. Flink pike syndromet kaster seg på min lille forsvarsvegg og jeg kjenner hvordan jeg skulle ønske jeg var litt mer normal. At jeg hadde en 100% stilling, og taklet det. At jeg ikke hadde sånne slemme tanker om meg selv, hele tiden. Jeg har jo mange rundt meg som sier jeg er OK/bra, men jeg føler det ikke selv. Hver bemerkning klarer jeg å vri i en negativ retning. Selv om jeg smiler og sier takk, tenker jeg (og dette er jeg ikke stolt av) at jeg ikke kan stole på det de sier. De sier det for å være snille…. Og så videre…

Jeg trenger virkelig å bli tynnere

Jeg trenger virkelig å bli bedre

Jeg trenger virkelig å bli perfekt

Men er det et liv?

Er det bra nok da?

Neppe.

For mine indre “stemmer” (som forøvrig ikke har noe med psykose-stemmene å gjøre-de er som alles indre stemmer) er ikke noe snille med meg. De vil meg ikke vel. De spiller ikke på mitt lag. Laget de spiller på er Hannahs ærkerival, og de vinner, hver gang. I begynnelsen var laget “Hannah” elendig. De tapte 50-0. Nå er det mer 50-9. Jeg slipper alle de vonde tankene inn, men i 9 av 50 tilfeller klarer jeg å riste dem av meg. Likevel gjør de 41 andre så inmari vondt. Men jeg må passe på at jeg fokuserer på de 9, og ikke de 41, selv om de er i overtall skal de ikke vinne!

Statusrapport

Jeg sitter og venter på mamma. I dag skal vi svømme. Jeg elsker å svømme, men sommeren er veldig kort, og da er det godt med svømmebasseng! Drammensbadet, here I come! Jeg håper bare badedrakten passer.. Jeg spiser sunt enda, og prøver å trene litt. Det gir resultater. Har nesten gått ned 15 kg nå. 14, ett eller annet. Jeg gleder meg til neste sommer. Da skal jeg være meg selv igjen, fysisk sett.

Jeg har vært dårlig på å ta bilder i det siste. Det har ikke fristet å ta fram kamera på tur, for det har vært så inmari kaldt her.

Med psyken går det bra. Jeg har kommet over den kneika jeg var i, og nå ser jeg framover. Det er fint, for det er ikke noe gøy å ha det vondt. Det sier seg jo selv. Så jeg jobber, forbreder foredrag, går i behandling og gleder meg til jul!

 

Har du det bra?

Sukkeravhengighet

Sukker. Det smaker godt. Søtt. Jeg elsker smaken. Men jeg kan ikke spise det mer. Ikke i samme grad som før.

Kilde

I flere år spiste jeg masse sukker daglig. Jeg klarte ikke styre det tilslutt. Det var perioder med “slanking” og lite sukker, som siden ble erstattet med perioder med mye sukker, i form av sjokolade, is, og kaker. Jeg har alltid vært glad i søte matvarer. Jeg kan huske det fra jeg var liten. Men da jeg begynte på antipsykotiske medisiner tok det bare helt av. De ga meg den hungeren jeg ikke trengte. Jeg fikk enda mer lyst på sukker enn før, og klarte ikke kontrollere det på samme måte som før.

For over et år siden ble jeg sammen med kjæresten min. Det var da jeg begynte å snu tankegangen. Jeg ville bli kvitt avhenigigheten, og jeg ville bli tynnere. Da vi flyttet sammen bestemte vi at vi skulle skifte livsstil. Kjæresten min ser jo ut som en strek i forhold til meg, men ville gjerne komme i bedre form likevel.

I begynnelsen av juni 2010 skiftet jeg ut mesteparten av det sukkeret jeg fikk i meg før, med sunnere matvarer. Frukt istdenfor sjokolade. Vann istedenfor brus. Jeg drømmer enda, flere ganger i uka, at jeg er i butikker og kjøper masse godteri, eller at jeg spiser en hel kake alene. Ikke det at jeg noengang har spist en hel kake alene, men i drømmene mine blir det overfloden som regjerer, og da kan jeg spise lass med godteri. Jeg våkner om morgenen, og er lykksalig for at jeg ikke har gjort det jeg drømte.

Kilde

Det er ganske gøy å tenke sunt. Man må tenke kreativt, istedenfor å tenke lettest mulige vei. Når jeg er i butikken nå, så kjøper jeg ikke lenger en pose boller og en pepsi max til lunsj. Jeg kjøper heller en salat, og vann. Det er uvant, men det hjelper. Ikke bare på vekta, men på selvfølelsen. Det er så utrolig deilig å være “fri” igjen.

De eneste gangene jeg ikke bare spiser sunt nå er i helga. Jeg koser meg med litt godteri på fredagskvelden. Jeg hadde nok klart å holde meg 100% unna godteri, men jeg unner meg selv litt godt i helga.

Jeg går sakte men sikkert nedover i vekt, og det skal jeg fortsette med til jeg når målet mitt. Jeg tar små skritt, og gleder meg til kroppen ikke savner sukkeret så fælt at den får meg til å drømme at jeg tømmer butikker for sjokolade. Det er fint å være fri..

Jeg har skiftet livsstil

Før gikk det mye i brus og godteri hele uka. Jeg satt mye stille, og sov mye. Jeg gikk på mye medisiner som gjorde søthungeren større, og jeg ble sliten av dem også. I perioder har jeg gått ned 10 kg, og klart å ikke gå opp alt det jeg gikk ned. Alt i alt hadde jeg gått ned ca 20 kg, siden jeg begynte å jojo-slanke meg, men jeg klarte ikke å holde livsstilen slik jeg prøvde. Jeg hadde ikke gnisten til å klare å skifte livsstil. Jeg holdt meg unna godteri en stund, helt til jeg ikke klarte mer, og falt tilbake i gamle vaner.

Link

Jeg ble sammen med kjæresten min i 2009, men vi flyttet ikke sammen før april i år. Vi hadde snakket mye om det å gå ned i vekt sammen, og at vi hadde lyst til å gjøre det når vi flyttet sammen. I begynnelsen av juni startet vi. Bare godteri i helgene, ikke brus i ukedager. Spise mer produkter med “nøkkelhull”, spise oftere og mer frukt og grønt. Jeg stortrives med det. Jeg hadde skikelig sukkerhunger i begynnelsen, og jeg fikk kjempevondt i hodet når jeg kutta lettbrusen. Den inneholder koffein, og jeg var nok avhengig av det.

Det er også mye lettere å trene når man har noen å trene med! Noen ganger hadde jeg nok ikke gått ut og begynt å løpe, hvis ikke han hadde vært med. Han er en stor hjelp for meg i dette. Jeg har skiftet livsstil, og jeg skal ikke tilbake til der jeg var. Jeg har gjort meg opp en mening, en mening om hvordan livet mitt skal være. Jeg vil ikke se ut som jeg gjør nå. Jeg vil ikke ødelegge hjertet, knær og andre kroppsdeler i en alder av 25. Jeg vet med meg selv at uansett hva som skjer, så skal jeg ikke tilbake. Nå har jeg gått ned over 5 kg, og er enda på vei ned.

Link

Det viktige med dette, er at jeg vet med meg selv at jeg ikke skal tilbake til godterispising o.l. når jeg er ferdig med å gå ned det jeg skal. Jeg skal bli nede, dette er ikke noe som bare skal vare noen måneder, for så å gå stille over i noe annet. Jeg har blitt sunn.

Dette er den første dagen i resten av mitt liv

Jeg skal forandre på matvanene mine. Jeg skal gå ned i vekt. Jeg skal begynne å trene. Nå er det ikke et mål langt fremme mer, det er realiteten. Jeg vil ikke lenger se ut som jeg ikke gjør annet enn å stappe i meg usunnheter. Jeg vil se bra ut. Og ikke minst; Jeg vil føle meg bra.

Det kommer til å bli en lang kamp. Jeg har vært passiv alt for lenge. For cirka halvannet år siden gikk jeg ned 15 kg, og de har jeg klart å holde, men det stoppet liksom opp, og jeg klarte ikke å fortsette alene, da. Etter mange år i psykiatrien (man skal ikke skylde på dette hele tiden, jeg vet det..) har jeg fått en veldig passiv rolle til mitt eget liv. Jeg har i månedsvis ikke fått gå ut av døra, og da er det lett å sette seg ned og spise godteri. Eller rettere sagt: Det er veldig lett å sette seg ned og spise godteri. Man føler at det er “synd på meg” og at det ikke er noe rart at man spiser mye usunn mat:

Man har det jo så vondt ellers..

Jeg har ikke følt meg som meg selv i min egen kropp siden jeg var tenåring. Mange av medisinene jeg har gått på har den bivirkningen at man går opp i vekt av dem, fordi de gir deg en søthunger/hunger etter mat. I tillegg til dette er det mye som tyder på at man også får en tregere forbrenning, når man går på noen av de medisinene jeg har gått på.

Jeg skal ikke se på meg selv om et år, og være så stor som jeg er på dette bildet.

Jeg har aldri hatt en spiseforstyrrlese i ordets rette forstand, men jeg har ikke hatt et sunt forhold til mat. Jeg har i perioder ikke spist noe, og deretter i perioder spist altfor mye. Det er ikke sunt. Jeg vet det. Men stemmer og andre sykheter jeg har hatt har gjort det vanskelig for meg å leve et liv jeg har villet leve, og derfor har det gått i mye usunne mønster.

Dette er første dagen i resten av mitt liv.

Og jeg tror ikke jeg kommer til å angre… Jeg tror jeg kommer til å være glad for å kunne være “frisk og rask” igjen. Ikke bli så fort sliten og kanskje føle at jeg mestrer mer i hverdagen. For meg blir dette en reise i en helt ny verden. Og jeg gleder meg, samtidig som jeg vet det kommer til å bli helt forferdelig innimellom å ikke kunne kjøre innpå med sjokolade, bare fordi jeg føler meg litt nedfor..


Follow on Bloglovin

Følg meg med Instagram, Bloglovin eller Flickr?

Follow on Bloglovin

Copyright

Denne bloggen skrives av ©Hannah Petrie, noe som betyr at du ikke kan kopiere noe av tekst eller annet, uten tillatelse. Bildene som ikke er mine, er linket til.

Liker du bloggen min? Motta mail hver gang jeg oppdaterer <3

Bli med 522 andre følgere

Livet går opp og ned…

Copyright (c)Hannah

Copyright (c) Rino Magnussen

Copyright (c) Rino Magnussen

Copyright (c) Rino Magnussen

Aya ♥ Suki ♥ Tamotsu♥Samara♥Sho

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah

Copyright (c) Hannah

Takk til:

Design: http://arikanne.com

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 522 andre følgere